Plutselig var alderdommen der

– Man blir litt mer hudløs når man blir eldre, sier Sissel Gran. Tross sin lange erfaring, synes hun ikke det er blitt mindre krevende å være terapeut.

Aldringen kommer langsomt, men også plutselig, som en oppdagelse eller hendelse. Det har psykolog Sissel Gran selv erfart. – Det å bli eldre er en svær prosess som ikke påaktes i samfunnet, mener hun.

Tekst og foto Per Arne Gjerdi – publisert i Agenda 3:16 nr. 4/2023

Sissel Gran er psykolog og parterapeut, og som forfatter og spaltist kjent som en kjærlighetens forsvarer. For få år siden ble hun plutselig opptatt av et tema som for henne nærmest kom som en overraskelse: Aldring.

– Jeg kjente jo etter hvert alderen på kroppen. I et langt liv som terapeut har det blitt mye sitting. Det begynte å knake i knoklene og gjøre vondt. Jeg kjente at det hadde satt sitt preg på meg å ha den rollen jeg har hatt. Dessuten er det synlig. Du både ser og kjenner aldringstegnene.

Aldringen kommer langsomt, den kryper på. Samtidig kommer den litt plutselig, som en oppdagelse eller hendelse
Sissel Gran

En spesiell opplevelse fikk også betydning:

– Jeg gikk forbi Det Norske Teatret her i Oslo og så plutselig moren min i et glimt i en av de store vindusrutene. Jeg fikk litt sjokk, egentlig, for hun var jo død for mange år siden. Så skjønte jeg veldig fort at det var meg selv jeg så. Og hvor lik henne jeg var blitt.

Thomas Hylland Eriksen: – Vi har berøringsangst overfor døden

Opplever seg som yngre

– Aldringen kommer langsomt, den kryper på. Samtidig kommer den litt plutselig, som en oppdagelse eller hendelse, sier psykologen. Hun har sett det tematisert hos mange skjønnlitterære forfattere, og hos den franske filosofen Simone de Beauvoir, som sier: «Ingenting burde være mer forventet, men ingenting er mer uventet enn alderdommen».

– Jeg begynte å tenke på hvor rart det er med denne kontrasten mellom det indre og det ytre. Inni deg kan du ha en opplevelse av et aldersløst selv, som kolliderer med din kronologiske alder og ditt ytre. Det er underlig å få øye på den du er der ute, og samtidig oppleve seg selv som yngre. Men mange har det slik. 70 prosent av befolkningen opplever seg selv som yngre enn de er.

Beskyttet mot aldring

Det var først etter at hun hadde skrevet sin bok om temaet, Inni er vi alltid unge, at Sissel Gran kom i kontakt med biologen Hilde Loge Nilsen, som kunne fortelle hva det handler om rent fysiologisk:

Hjernen er beskyttet bak en tykk skalle, men også bak blod-hjernebarrieren, som fungerer som et slags filter, slik at de stoffene som påvirker kroppens aldringsprosess i mye mindre grad treffer hjernen. Den er da beskyttet mot aldring på en måte som for eksempel huden ikke er.

– Så den følelsen vi har inni oss av å være yngre enn vi er, kan altså ha en biologisk komponent, og handler ikke bare om psykologi, sier psykologen.

Mer hudløs

Tross sin lange erfaring, synes ikke Sissel Gran at det er blitt mindre krevende å være terapeut med årene.

Å bygge bro mellom kjempende mennesker har noen ganger fortonet seg som et uendelighetsarbeid, forteller hun i boken.

– Velsignelsen ved å bli eldre er å kunne gjøre mindre av noe, og mer av noe annet, sier Sissel Gran.

– Man blir litt mer hudløs når man blir eldre. Ting kan gå litt mer inn på meg. Det er mer vemodig å se på par og enkeltpersoner som ikke kommer videre, men som tross all mulig god hjelp klorer seg fast til problemrollen sin. Jeg synes nok mer synd på folk enn jeg gjorde før, og kan bli lei meg på deres vegne. Jeg gråter ikke med klientene, men kan sitte og kjenne på smerten deres, sier Sissel Gran.

– Og så er jeg mer lettrørt over alt som skjer i menneskers liv.

Menneskets motsetninger – Samtidig er jeg mindre redd for menneskers følelser og for å gå inn i vanskelige ting. Det er en dobbelthet i det. Man blir både mer følsom og mer robust. Man tåler bedre sine egne motsetninger, og man skjønner at mennesket er motsetningsfylt. Det blir lettere å leve med at det er mange svar på livets gåter. Jeg tåler bedre å leve i det usikre og uvisse enn jeg gjorde før.

Dette rimer også med aldersforskningen, forteller hun.

– Det er en myte at eldre blir innskrenket og grinete. Mange eldre blir jo mer tålmodige og følelsesmessig harmoniske. De er slett ikke umotiverte, og kan absolutt lære nye ting. Men eldre blir litt langsommere, og dveler mer ved ting. Jeg kan ikke gjøre ting så fort som jeg gjorde før. Jeg har klienter som er gamle, som sier at det er vanskelig fordi de har liksom ikke øvd seg på å bli gamle. Folk som var raske på foten da de var yngre, må plutselig ta hensyn for ikke å ramle overende og brekke lårhalsen.

Tap og sykdom

– Det å bli eldre er en svær prosess som ikke påaktes i samfunnet, mener Sissel Gran.

– Vi tenker at de unge skal igjennom store forandringer, men de eldre går virkelig også gjennom store forandringer, med tap av foreldre og søsken, ofte i tillegg til egen sykdom og arbeidslivsutfordringer.

Vi lever i en ungdommelighetskultur, der du blir mindre interessant etter fylte 50. Det er aldersdiskriminering.

Dessuten gjør voksne og middelaldrende sønner og døtre en kjempejobb for sine gamle foreldre, og for sine venner og sine barn, bemerker hun.

– 50- og 60-åringene er ofte i en ordentlig pliktklemme mellom sine barn på den ene siden og sine gamle foreldre på den andre.

Aldersdiskriminering

På arbeidsmarkedet blir det heller ikke lettere med årene.

– Den bruk- og kast-tenkning man har når det gjelder godt voksne og eldre mennesker i arbeidslivet er rå. Ledere sier de vil ha alle slags folk og aldersgrupper, og at det er flott med 50- og 60-åringene. Men de ansetter sjelden folk over 50.

– Du sier et sted i boken din at det blir vanskelig allerede etter 40?

– Ja, mange sier at da begynner det å haste med å få etablert seg fast et sted, slik at du får pensjonspoengene dine. Vi lever i en ungdommelighetskultur, der du blir mindre interessant etter fylte 50. Det er aldersdiskriminering.

De eldre blir usynlige

– Mens alder i noen kulturer er helt uinteressant, er det i våre nordiske land veldig viktig, påpeker psykologen.

– I norske aviser og magasiner ser du alder i parentes overalt. Folk spør veldig fort hvor gammel du er. Og vi vurderes ut fra alder. Vi lever i et veldig segregert samfunn, hvor det er lite mingling mellom aldergruppene, bortsett fra i familiene. Det vi vet er at jo mer alderssegregert et samfunn er, desto mer komplisert er det for de eldre aldersgruppene. For eksempel er det lite rynker på TV, for der skal det være ungt og friskt. Og jo mindre blanding du har av aldersgrupper, som en naturlig del av et samfunn der alle aldergrupper er involvert, desto farligere er det for de eldre, fordi de blir usynlige for oss.

Kjefter ikke på seg selv

Sissel Gran opplever at hun i dag er mer fornøyd med det hun har, og lengter ikke etter et annet liv.

– Du sier at du har sluttet å kjefte på deg selv for de livsvalgene du har tatt?

– Ja, jeg har kjeftet mye på meg selv fordi jeg ble psykolog, med tanke på slitet det har vært å sitte framoverbøyd og høre på folk i over 40 år. Kroppen min har fått lide på grunn av det, for jeg har ikke vært flink til å holde meg i form. Når jeg som terapeut jobber med par, er det mye kamp og krig. De er ofte sinte på hverandre og lei seg. Nå som jeg er over 70 har jeg fått litt behov for å beskytte meg, og gjøre mer av andre ting. Velsignelsen ved å bli eldre er å kunne gjøre mindre av noe, og mer av noe annet.