Korsang kun for de flinke?

Dirigenten for et av Norges mest anerkjente gospelkor tror at dyrkingen av individet er en av årsakene til at det har blitt færre lavterskelkor i kirke-Norge.

Tekst Kristin Wennemo Malmin

Da dirigenten og sangpedagogen Eirik Kaasa startet gospelkoret Safari i 1997, var noe av formålet å være til inspirasjon for kor i alle variasjoner og fasonger. 

– Målet med Safari var både for egen del å ha det gøy sammen med andre engasjerte, men også å være en inspirasjon – ikke til å starte små kor med prøvesang, men være med på å opprett­holde interessen for korsang og å inspirere kor i alle variasjoner og fasonger, sier Eirik Kaasa.

Safari har blitt det mange vil kalle et elitekor og et forbilde for andre gospelkor, men dirigenten håper ikke at de har bidratt til at lavterskelkor; det å bare møtes for å synge og der det sosiale er like viktig som sang, har blitt mindre populært. 

– Hvordan vil du beskrive utviklingen på korfronten de siste årene? 

– Mitt inntrykk er at her i Oslo har det vært en dreining fra store, åpne fritidssysselkor til mer dedikerte, mindre kor og smågrupper. Mange av de store, åpne unge-voksne student­korene er nesten borte, forteller Kaasa, og nevner koret Manna som et eksempel, som han selv både sang i og dirigerte på 90-tallet. Den gangen var Manna et av de største korene i byen, med 80–100 sangere på det meste. Nå er de under 10. 

– Hva tror du er årsaken til at det er blitt færre laveterskelkor?

– Jeg tror det er en kombinasjon av flere ting. Før gikk «alle» i kor, å synge i kor var for eksempel tett knyttet til konfirmasjonsarbeid, og en større del av befolkningen trodde på Gud. Samtidig kom det en lovsangsbølge på slutten av 80-tallet som skapte en annen musikkform. Ikke planlagt konkurrerende, men kanskje resultatet, med tanke på tilgjengelige ressurser i de ulike menighetene og miljøene, likevel ble det? spør Kaasa.

Han påpeker at lovsangs­bølgen gav dem med interesse for sang, både solistisk og i gruppe, en ny arena. Samtidig tror han at dyrkingen av individet og individualismen ble mer fremtredende på samme tid. 

Idol og The Voice

Kaasa har selv bakgrunn fra musikkprogrammene Idol og The Voice. Han var sangpedagog for deltakerne gjennom fire sesonger i The Voice og tre sesonger i Idol.

– Da Kurt Nilsen vant første sesong av Idol, ble han kjendis over natta. Det er lett å tenke at det kun hadde med TV-programmet å gjøre, men han hadde også to album liggende klart, han hadde jobbet hardt i forkant. Men det er ikke en like spennende del av historien å fortelle som det at en vanlig mann plutselig ble stjerne. Og da tror jeg tanken lett kan komme hos mange at «jeg kan også leve av å synge». 

– På samme måte som at lovsangsteam kunne være med på å flytte ressursene i ungdomskoret til nye arenaer, tror jeg at den solistiske tanken – det å synge i mindre grupper eller opptre som solist eller vokalist i band, kan ha vært med på å flytte ambisjonene til den enkelte korsanger.

Kaasa understreker at dette bare er en tese han selv har.  

Nesten alt er spesialisert, akkurat som det typiske idrettslaget.

Eirik Kaasa

– Ser du på idretten, er det ­spissing nesten uansett, og det starter kjempetidlig. Dette er en trend i samfunnet, som også spiller inn på korene.

– Er det ikke like «trendy» å synge i kor lenger?

– Jeg tror at det å ha det som en nøytral aktivitet, er det som nesten er borte. For det finnes jo mange ­kammerkor, vokalgrupper og så videre, men ­nesten alt er spesialisert, akkurat som det typiske idrettslaget.

– Er det mulig å snu trenden? 

– Absolutt, for jeg tror det er et stort behov for å ha et sted der du ikke trenger å prestere. Å ha tilbud der du kan gjemme deg bort på tredje rad i bassrekka når du er sliten, svarer Kaasa og viser til hvordan de i Danmark har lykkes med flere store lavterskelkor for voksne.

– Jeg tror det er et perfekt tilbud for mange å ha et sted der du er en del av et fellesskap uten at du trenger å stikke deg frem.

Soul Children-konseptet

I dag er Kaasa musikk-konsulent i Acta – barn og unge i ­Normisjon, organisasjonen som står bak Soul Children-konseptet. Han tror at Soul Children-bevegelsen har enorm betydning for dem som er med. I dag finnes det rundt 140 Soul Children-kor i Norge. At Soul ­Children-bevegelsen har et tydelig konsept å invitere til, er en av ­faktorene for suksess: 

– Du kan gå i ferdiglagte gjerninger, og du blir del av en større sammenheng. Soul Children har truffet utrolig bra på barn, tweens og teens. Den har fylt et behov, for du hadde barnekor og ungdomskor, og ikke noe ­imellom. Det var grunnlaget for å starte tweens-kor. Så har det vokst både oppover og nedover i alder. 

Kaasa påpeker at utfordringen til Acta og Normisjon videre blir å treffe like bra med nye kor­konsepter, slik de har gjort med Soul Children.

– Samt å få frem at vi er et ­ressurssenter for kor i alle former og ­størrelser. Jeg tror det er plass til både små, spesialiserte solistkor og både små og store lavterskelkor for kor­sangere i alle aldre, sier Kaasa.

 

>> LES SAKEN I E-MAGASINET

---