– Gud er vår trøster

– Langfredag forteller oss at Gud er sammen med oss i lidelsen, sier den nye biskopen i Borg. Kari Mangrud Alvsvåg har selv ­erfaring med sykdom, og har vært døden nær. Som forkynner er hun opptatt av at Gud er vår trøster.

Tekst og foto Kristin Wennemo Malmin – publisert i Agenda 3:16 nr 2/2022

For seks år siden ble Kari Mangrud Alvsvåg alvorlig syk etter en operasjon. Da legene skulle fjerne en cyste, gjorde de en feil som førte til at hele kroppen hennes ble forgiftet. Mer om dette senere.

I dag sitter den nyutnevnte biskopen i Borg frisk og opplagt på bispekontoret i Fredrikstad, i en grå murbygning som ligger rett ved elven og Strandpromenaden i Østfoldbyen. Bare et par minutters gange unna ligger domkirken i Fredrikstad, der Mangrud Alvsvåg skal vigsles til biskop 24. april. 

«Då Kari Mangrud Alvsvåg fekk tilbodet om biskopjobben i Borg torsdag kveld, braut ho ut i dans til 80-talspop,» kunne vi lese i avisen Vårt Land 11. februar i år, dagen etter at hun fikk vite at hun var ønsket som biskop i Borg etter Atle Sommerfeldt. 

– Hvorfor ble du så glad?

– Det var overraskende for meg selv, faktisk, at jeg ble så glad. Jeg tror det handler om at da jeg hadde bestemt meg for å si ja til å bli nominert, gikk jeg inn i prosessen bestemt på å være meg selv, verken mer eller mindre. Gleden var knyttet til at det holdt, forteller den nyutnevnte biskopen, som legger til at hun tror gleden også kom fordi hun har tenkt mye over hva hun kan få gjort i tjenesten. 

– Ja, hva er det en biskop kan gjøre?

– Det er et godt spørsmål, for de har ganske lite reell makt. Men jeg tror at man kan være med å skape samhold og sette retning ut fra symbolmakten som ligger i rollen. At det er forventet at en setter ord på hva som er viktig for kirken, påpeker urettferdighet og løfter opp dem som ikke får komme frem til vanlig. Det blir viktig å tenke igjennom hva jeg bruker symbolmakten til.

– Du blir en meningsbærer?

– Det er en del av biskopens rolle ­tradisjonelt – sammen med tilsyn, arbeide for kirkens enhet, bevare lære og være kirkens ansikt utad i det offentlige rom.