Skogen full av juletrær

– Kona mi sier at jeg har to gleder i livet: Å plante trær og å hogge trær. Da må man jo bli juletredyrker, sier Tord Langmoen.

Tekst Brita Skogly Kraglund Foto Ivar Kraglund Publisert i Agenda 3:16 nr 8/2019

– Dette er drømmen vår, sier Jorunn ­Andestad Langmoen og Tord Langmoen som i 1995 kjøpte gård noen kilometer unna Eidsvollsbygningen.  

Der dyrker og selger de norsk gran og fjelledelgran. I tillegg er låven salgslokale for ­krybber og andre varer fra Betlehem. Husfruen er til daglig lærer på Råholt ungdomsskole, mens husbonden lever av å være bedrifts­rådgiver. Men akkurat nå er det juletrær som gjelder. 

– Kona mi sier at jeg har to gleder i livet: Å plante trær og å hogge trær. Da må man jo bli juletredyrker, smiler agronomen.

For utdannelsen og tidligere praksis er i ­orden til den nye attåtnæringa som startet i 2010.

På rekke og rad
– Til å begynne med hadde vi sauer og hest. Sau for penger. Hest for familiehygge. Vi sluttet med sau. Da ble beiteområdene ledige til juletre­produksjon, forteller Tord før han ønsker ­familien Engehagen Myrhaug velkommen til gards for å blinke ut og felle årets juletre. 

De var her i fjor også, og ifølge Camilla Engehagen Myrhaug, hadde de juletre uten pynt helt til påske. Da var det like grønt og friskt. 

Døtrene Maren Emilie (14) og Malin Johanna (7) hilser på hunden Brutus, og slår følge med mor, Tord, Jorunn og far Martin til det første juletrefeltet som ble plantet på gården. Der står trær på rekke og rad, og venter på årets kjøpere. 

– Vi håper de forsvinner før jul, bortsett fra noen få. Resten, store trær, kan selges til bedehus og kirker neste år. 

Tord har bare en regel til dem: «Finn det fineste treet dere ser». 

– Hva er et pent tre?
– Det finnes bare en dommer, og det er deg selv. Velg det treet du mener er penest. Smaken er forskjellig. På et stort juletrefelt har du gode muligheter til å velge akkurat ditt tre.

Det hender noen ringer julaften også. Da får de komme – hvis de kommer før vi går i kirken.

Tord Langmoen

Tre til liten stue
Familien på fire vasser rundt i snøen. Stanser foran ett tre, går videre. Stanser ved et annet.

– Hvordan skal deres tre være?
– Smalt, fordi vi har så liten stue, svarer mor raskt.

Det første treet de falt for får stå, for det litt lenger oppe i skogen var enda finere.
Tord kommer med saga, og snart er små og store i gang med å felle fjelledelgrana som blir båret opp til gården.

(…)

Full fart
Juletreutsalget startet siste helg i november. Fra 14. desember er det åpent hver dag. 

– Vi avslutter gjerne lille julaften om kvelden. Men det hender noen ringer julaften også. Da får de komme – hvis de kommer før vi går i kirken, sier Tord. 

Han og Jorunn er aktive i Eidsvoll ­Normisjon. Hun har tidligere vært assisterende general­sekretær i Den Norske Israelsmisjon. Og ekteparet har mange besøk bak seg i Midtøsten. I Betlehem kjøper de inn varer til utsalget de har i låven fra kristne palestinere.

– Datteren vår, Liv Hanne, bodde i Jerusalem. Jeg besøkte henne, og hilste på Raed som etter hvert ble hennes ektemann. Raed har en slektning som driver stort med olivenvarer i Betlehem. Da han viste meg varene, tenkte jeg at dette er så pent at dette har jeg lyst til å selge i Norge. Slik ble det julemarked i låven. I år ønsket vi oss en figur med den gravide Maria på vei til Betlehem. Det er tenkt som en figur man kan sette fram i advent. Den selger vi nå. Vi opplever at det er spesielt meningsfylt å bidra til arbeidsplasser for kristne palestinere som har det vanskelig. Dette er ikke nødhjelp. En god hjelp må jo være å gi folk arbeid, sier Tord.

– Når pynter dere treet?
– Familiens ungdommer kommer 22. desember. Da må de hogge det peneste treet de finner. Da er jeg så «fed up» av juletrær at jeg helst vil slippe. Lille julaften pynter vi det.

---