– Kulturelt krevende å konvertere

– Det er kulturelt krevende å gå fra en tro til en annen, sier Janet Diss Seierstad. Hun etterlyser flere som vil inkludere nye troende i hverdagsliv og menighetsliv.

Tekst: Birgit Nersten Lopacki og Kristin Wennemo Malmin

Denne artikkelen er hentet fra Agenda 3:16 nr 2/2020. Publisert på nett 26. april 2021.

Janet Diss Seierstad er flerkulturell konsulent i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Der jobber hun med internasjonale; kristne som kommer til Norge, noen få som er konvertitter, samt noen som kan være på vei til å bli troende.

Janet forteller at hun finner stor glede i å bidra til å nå «unådde» folkegrupper i Norge; mennesker som har kommet hit fra andre land som ikke har hørt evangeliet. Men ofte erfarer hun hvor krevende det kan være for en person å gå fra en tro til en annen.

– Det er krevende å få de nye kristne til å oppleve at de er en del av Guds familie, og det handler mye om kultur. Guds familie ser helt annerledes ut i Afrika eller USA sammenlignet med Norge, påpeker hun.

Selv innvandrer

Selv er Janet innvandrer fra USA, og bakgrunnen for hennes flerkulturelle engasjement har hun blant annet fra forsvaret:

– Jeg jobbet i det amerikanske forsvaret, og var noen ganger plassert i muslimske land. Der opplevde jeg hvordan man levde under utrygge forhold og krig, uten politi eller regjering – de hadde ingen rettigheter. Det er erfaringer jeg tar med meg inn i denne jobben. I tillegg kan jeg som innvandrer selv oppleve en følelse av manglende tilhørighet. Selv om jeg er hvit og gift med en nordmann, kjenner jeg også på å stå i en spagat mellom ulike kulturer.

– Hvordan kan kristne møte mennesker fra for eksempel islam som vi merker begynner å interessere seg for Jesus og kristen tro?

– Det er viktig å huske at vi lett tenker at tro er privat, og bare en brøkdel av alt annet liv. Men i islam henger tro og det andre sammen – det er en måte å se livet på og en måte å leve på. Å forlate islam betyr at du forandrer alt.

Janet forteller om en episode fra Ungarn da hun jobbet for det amerikanske forsvaret, der hun opplevde at mange ungarere lengtet tilbake til kommunisttiden. Janet spurte hvorfor det var slik? Svaret var at da hadde alle mat og jobb. Men hva er feil med demokrati, spurte hun – for de snakket stygt om demokrati.

– Da ramset de opp pornografi, prostitusjon og gambling – som jo ikke har noe med demokrati å gjøre, men som de opplevde var en del av pakken de fikk med demokratiet. Muslimer har et lignende bilde av kristendom. Disse tingene følger med «kristendomspakken» for mange muslimer. Konvertitter kan fortelle om at det var først da de ble kjent med nordmenn at de forstod at ikke alle i Norge er Jesus-troende.

– Så hvordan skal du følge opp? fortsetter Janet, – Hvordan skal du møte dem som søker Jesus og som trenger oppfølging, vandre sammen med dem, oppdage Jesus sammen med dem? Og hvordan ta de derfra til kirka? Det er svært krevende.

– Er vi dårlige til personlig oppfølging?

– Noe av utfordringen er det ikke er så mange som brenner for dette med oppfølging. Det eneste du trenger å gjøre, er å ha et hjerte for å gå sammen med en slik søkende person. Men et er komplisert. Vi tar dem ut av en totalomfattende kontekst, og vi klarer ikke å stille opp som en Guds familie som vi kan lese om i Bibelen. På verdensbasis går rundt 80 prosent tilbake til sin gamle tro. Var de da ikke ekte troende? Eller elsker de fremdeles Jesus, men opplever at i «stefamilien», der er det alt for mye kultur de må svelge sammen med troen på Jesus?

«Messiansk muslim»

Janet trekker en parallell til de messianske jødene som har blitt Jesustroende, men som beholder en del av sin jødiske kultur. Det er noe vi aksepterer.

– Går det an å bli en «messiansk muslim»? Det er akkurat som om vi er mer opptatt av at de som konverterer må bli lik oss – at de må bli kvitt kulturen sin. Men hva slags kultur er det i himmelen? Og hva slags kultur er det i Guds rike her på jorden?

Janet tror at mangelen på kristne som vil følge opp søkende mennesker, ofte handler om både fordommer og usikkerhet.

– Men det er også en del som er ivrige og begynner, møter utfordringer, og så står de ikke i gode nok nettverk der de kan si: Nå har det virkelig skjært seg, hva skal jeg gjøre? Det handler om å ha noen å snakke med om utfordringene man møter underveis, noen å be sammen med, noen å være ærlig med. Og få mot til å stå i det. Vi fokuserer på å danne nettverk der vi lærer av hverandre. Vi danner grupper av tre-fire personer som møtes, leser en bibeltekst og ber – og etter det deler vi utfordringer. Om jeg møter nye utfordringer, kan jeg vite at dette klarer jeg, fordi andre har vært igjennom noe lignende.

For Janet handler det å jobbe med konvertitter om å hjelpe dem i den konteksten de står i.

– Det handler om å lytte, lytte, lytte – hvordan ser verden ut fra deres ståsted? Det krevende er at vi er hvite og gjerne vil at de skal bli som oss, med hus og hjem og utdanning …

Vandrer sammen

Janet har flere hun vandrer sammen med, blant annet en som er ganske ny i troen.

– Når vi er medvandrere for hverandre, da går vi sammen med Jesus med det målet å bli bedre kjent med Jesus. Vi vandrer sammen og deler livserfaringer. Her opplever vi at nye troende lærer oss om Jesus-etterfølgelse, og det beveger oss fra kulturell- og tradisjonsforankret kristendom til å følge etter Jesus sammen.

Den flerkulturelle konsulenten gir følgende råd til den som vil bli en medvandrer:

– Finn noe dere har til felles! For gutter er det ofte fotball. Ikke grav for mye i fortiden til dem som har vonde opplevelser. Del hverdagsliv. Gi dem rom til å være seg selv.

– Som menighet må vi gå ekstra langt i å si til de som kommer fra andre kulturer at «du tilhører». Du må vise med øyne og handling at de tilhører! Ikke vær redd for egne fordommer. Alle har vi dem, men du må tørre å løfte dem opp og snakke om dem, oppfordrer Janet.

Hun forteller at mange av dem som kommer har traumer og heftig bagasje med seg, som gjør at de ikke klarer å fungere så godt.

– Tenk helhetlig om mennesker, men det er viktig at du som medvandrer ikke tenker at du skal dekke alle behov. Det tar en landsby – eller en menighet – å jobbe med flyktninger. Du kan blant annet hjelpe dem med å finne offentlig hjelp, det er det mange som trenger, nevner Janet.

Ses på søndag

Hun forteller om en østafrikansk konvertitt som opplevde å møte Jesus gjennom radio-forkynnelse på hennes morsmål, og ønsket å følge Jesus. Hun hadde ingen peiling på kirker, visste ikke hvordan hun skulle komme seg til en kirke eller hvordan hun skulle te seg. Hun møtte noen som var på vei til en kirke, og spurte om å få slå følge med dem. Da gudstjenesten og kirkekaffen var slutt, sa de hun hadde slått følge med og som var naboer: «Så hyggelig dette var, vi håper du kommer neste søndag.»

– Hun fikk sjokk. For hva skulle hun gjøre mandag, tirsdag, onsdag …? Hun hadde jo tatt en tydelig avskjed med islam og var helt alene i sin tro lokalt. Vi må være varsomme med å tenke at noen fra en annen religion og kultur kan bli kristne om du bare har noen timer hver søndag til rådighet, påpeker Janet og viser til Efeserne 2, vers 18-20 – om å være Guds familie.

– Målet er at vi alle er Guds familie, Jesus er hjørnesteinen og vi tilhører ham. Familier ser annerledes ut i andre deler av verden. Kanskje må vi tenke igjennom om det er noe i vår kultur vi bør gi avkall på som hindrer andre å bli en del av Guds familie?

Relatert artikkel: – Det handler om kristen nestekjærlighet

Relatert artikkel: Fra muslimsk tro til Jesustro

Råd til menigheter som vil følge opp konvertitter:

Ikke alle menigheter har ressurser til å starte egne opplegg for konvertitter, og det er heller ikke nødvendig. Det sentrale er man har en bevisst forståelse av at konvertitter trenger god oppfølging og opplæring.

La noen erfarne kristne jevnlig lese Bibelen sammen med konvertitten og lære ham/henne selv å lese Bibelen. Hjelp konvertitten til å stille spørsmål til teksten og reflektere over anvendelse i eget liv.

Inkluder i aktiviteter som finnes i menigheten, og legg vekt på at vedkommende skal delta i tjenestefellesskapet og i det sosiale fellesskapet.

La konvertitten bli en del av et mindre fellesskap for å bli bedre kjent med andre kristne.

Mange konvertitter opplever at de mister hele eller deler av sitt sosiale nettverk. Menigheter må være bevisst på at de, som fellesskap, er kalt til å bli en del av konvertittens nye nettverk og familie i troen.

Kilde og ressursside: kristenkonvertitt.no

Vil du abonnere på Agenda 3:16? Les mer her.