Portrett: Andreas Aarflot
Andreas Aarflot takker Gud for hver dag. Mer enn 20 år etter at han gikk av som biskop og preses i Den norske kirke, er han fortsatt en aktiv pensjonist. Nå har 92-åringen skrevet bok om sin haugianske tippoldemor.
Tekst og foto Per Arne Gjerdi
Hjemme i stua til Andreas Aarflot i Oppegård er bordet ferdig dekket. Biskopen, som ble enkemann for fem år siden, forteller at kona Karna alltid serverte kaffe og en matbit når journalister kom på besøk. Den tradisjonen har han prøvd å holde ved like.
(…)
Stor misjonsbevissthet
Unge Andreas vokste opp i et hjem preget av stor misjonsbevissthet.
– Far kom fra et indremisjonshjem, og min mor hadde noe av samme bakgrunn i Stavanger. De møttes da min far gikk på Misjonsskolen der, forteller han.
Skolelaget på Grefsen
– Krigsårene var preget av mye åpenhet for kristen virksomhet, minnes Aarflot.
– Vi hadde et stort kristelig skolelag på Grefsen. Og et stort kor. Vi sang jubileumskantate for Grefsen skolelags tiårsjubileum, som min far hadde laget musikken til.
– I krigsårene, når vi hadde hatt våre møter, og det ble høst og mørke, skulle jentene slippe å gå alene hjem og risikere ubehageligheter. Så det ble mange turer for meg gjennom Frenningskogen, som vi kalte det, og til Otto Blehrs vei på Lofthus, der hun bodde.
(…)
– Du var biskop i Borg et par år på 70-tallet, men det er dine 20 år som biskop i Oslo og preses i Den norske kirke vi husker best. Hvordan tenker du tilbake på den tiden?
– Jeg tenker som så at jeg ble betrodd et ansvar og et oppdrag, som preses i bispemøtet, der det var mange avgjørelser som måtte tas. Samtidig føler jeg nok at hver gang det dukket opp en aktuell sak, fikk det stor oppmerksomhet i offentligheten, mens den jevne kontakten jeg hadde med menighetslivet og prestene ble litt borte, sier Aarflot.
– For mange står vel det jeg brant for hele veien, nemlig Kirkens selvstendighet og frigjøring fra det statlige kirkestyre, som det mest grunnleggende. Jeg tenker vel også at det er noe av det jeg har bidratt mest til. Det har vært et målbevisst arbeid som jeg har vært en del av, i snart seksti år, smiler Aarflot.
(…)
Denne teksten er et utdrag fra portrettet i Agenda 3:16 nr 7, 2020.
Les hele portrettet i papirutgaven!
Er du ikke abonnent, kan du bestille abonnement her
