På hytta med svigers

Det kan være mange hensyn å ta i en familie når det gjelder hvordan vi skal prioritere fritiden og feriene våre. For noen er det mest naturlig å feriere sammen med storfamilien, for andre ikke. Hvem legger føringer og bestemmer?

Dette er ikke en så uvanlig konflikt i et parforhold. Hvordan og hvor skal vi tilbringe feriene våre? I familier med sterke tradisjoner og forventninger til at alle er med på det som skjer, kan det være vanskelig å velge. Det kan være et sårbart tema å snakke om, og det kan skape sterke følelser.  Hovedutfordringen er ofte at paret ikke tar en felles beslutning om hva man vil, men velger løsninger med bakgrunn i at «det er slik vi gjør det i vår familie».  Det å bryte med forventninger kan ha noen omkostninger, men det kan koste mer å la være. I god tid før ferien eller i passe tid etter en ferie kan være et godt tidspunkt å snakke prinsipielt om hvilke ønsker og behov vi har i ferier. Det er viktig å skape en plattform hvor begges behov har like stor gyldighet. Trenger vi å være på hytta hele påsken, eller holder det å være der noen dager? Å være mange på en liten hytte kan være krevende, med lite tid til seg selv, og mange forventninger i luften. Noen ganger kan underliggende konflikter bidra på en negativ måte til stemningen. 

​

Underveis i oppholdet kan dette føre til at man mister litt kontakten og den gjensidige støtten i parforholdet.

​

En av utfordringene kan være at ektefellen glir tilbake i en gammel rolle vedkommende hadde i oppveksten, som for eksempel minstemann. Det kan føre til konflikt både i forholdet, og i ens eget indre. Er man minstegutt eller ektemann/far? Underveis i oppholdet kan dette føre til at man mister litt kontakten og den gjensidige støtten i parforholdet. Dette kan lett løses ved å synliggjøre problemstillingen og være litt bevisst på det som skjer. Man kan også gjøre noen avtaler med hverandre på forhånd for å redusere risikoen for konflikt i parforholdet.  

Vi kan både uttrykke takknemlighet og si nei takk samtidig.

​

Når begge kjenner at de får prege beslutningen, er det sannsynlig at man kjenner større trivsel og glede med valget man har gjort. Det kan være viktig å snakke om at det er mulig å redusere oppholdet noen dager, eller å gjøre noe helt annet et år. Det er ikke foreldre eller svigerforeldre som skal bestemme ferietradisjonene. Vi kan være redde for å skuffe våre foreldre, men de er voksne og må takle sine egne følelser. Det kan være en barriere å si ifra til sine foreldre om at i år blir vi hjemme, men det er ikke umulig. Som regel går det bedre enn man tror, og det er viktig å sette grenser for å ta vare på parforholdet. Vi kan både uttrykke takknemlighet og si nei takk samtidig. Det er også du som datter/sønn i en familie som må snakke med dine foreldre. Svigerbarn skal ikke være talerør.  Det er også viktig å være presis i kommunikasjonen; «vi har bestemt at vi …» Ikke slik; «Kona mi vil ikke være med i år…»

Å korte ned på oppholdet på hytta kan være et godt kompromiss, og da kan det bli lettere å verdsette tid med storfamilien. God påske!

Hilsen Kjellaug

Det er redaksjonen i Agenda 3:16 som utformer tema vi utfordrer våre fagpersoner til å svare på. Det er mulig å sende inn forslag til tema til relasjonelt@normisjon.no