Og Gud sa: Bli lege!
Linda Tånevik er frisøren som omskolerte seg til lege. Så ble hun misjonær og nå skal hun være gjestelærer på helbredelseslinjen på Acta bibelskole i Stavanger. – Jeg er opptatt av å høre hva Gud sier til meg. Gjennom mange år har jeg tatt Guds stemme på alvor. Derfor har jeg opplevd så mye spennende, sier Linda Tånevik.
Tekst Martin Eikeland Portrettet stod på trykk i Agenda 3:16 nr 1, 2019
Å få til en intervjuavtale med Linda Tånevik er ikke enkelt. Da Agenda 3:16 spurte om å få snakke med henne på forsommeren 2018 var hun utenlands. Slik har det fortsatt de siste månedene. På lista over land hun har besøkt siden den første kontakten, står for eksempel Guatemala, Costa Rica og Belize.
– Det åpner seg dører og muligheter. Når Gud snakker til meg, så er jeg villig til å lytte, sier hun når det endelig har latt seg gjøre å få til et intervju. Som en smilende stormvind kommer hun inn i kafeen i Q42, det store anlegget til pinsemenigheten Filadelfia i Kristiansand.
– Så flott vi fikk det til å treffes. Jeg skal til Indonesia på onsdag, men dette blir spennende, smiler hun.
Spennende
La oss spole tiden tilbake til søndag 26. august 2001. Dagen før har Linda vært forlover i bryllupet til venninnen Mette-Marit som giftet seg med sin store flamme, kronprins Haakon Magnus. Selv om brudeparet tok det meste av oppmerksomheten, var det også mange som la merke til brudens forlover. Mens mange av gjestene i bryllupet stilte i designerantrekk, gjorde forloveren seg bemerket med sin elegante kjole som moren Unni hadde sydd.
Men dagen etter bryllupet, da blitslampene var sloknet og viraken forsvunnet, våkner Linda opp i leiligheten sin i Oslo og kjente på tomhet.
– Jeg tenkte at Mette hadde fått en fantastisk mulighet til å være noe for andre mennesker. Hun var kommet i en posisjon der hun kunne hjelpe mange. Jeg var rett og slett misunnelig på de mulighetene hun hadde fått, forteller Linda.
Til Afrika
Linda fullførte akupunktørutdannelsen og begynte å arbeide på «Klinikk for alle» i Oslo.
– Jeg var på et punkt i livet der ikke alt var helt greit. En dag var det som «Afrika» slo ned i hodet mitt – at jeg skulle reise til Afrika, altså. Jeg spurte meg selv om hva jeg kunne gjøre i Afrika og tenkte straks på sykepleier eller lege. Men å drive med pleie er ikke helt min greie, så sykepleier var ikke aktuelt. Dermed måtte det bli lege, forteller Linda, som smiler når hun tenker på hvor langt det faktisk var fram for å gjennomføre denne drømmen.
– Som ung jente var drømmen å bli frisør. Dermed behøvde jeg ikke ta videregående skole. Når jeg nå ville studere medisin, var jeg avhengig av fag fra videregående. For å søke i Norge måtte jeg ha full videregående, så det var ikke aktuelt. Men i Ungarn var det andre opptakskrav. Der var det tilstrekkelig med eksamen i fysikk, kjemi, biologi og matte. Dermed ble det ett år med pugging på Bjørknes før jeg kom inn på medisinstudiet.
Jeg tenkte at Mette hadde fått en fantastisk mulighet til å være noe for andre mennesker.
Linda Tånevik
Kristentro
Et eller annet sted mellom det kongelige bryllupet og beslutningen om å studere, hadde Linda begynt å tenke på tro. Hun var vokst opp med en kristen mor og hadde vært innom søndagsskolen og ungdomsmiljøet i Torridal kirke.
– Jeg hadde ikke tatt avstand fra kristendommen og troen, men i mange år var det liksom ikke noe som angikk meg. Men gjennom en frisørkollega ble jeg introdusert for det kristne arbeidet «Damer i byen». Etter hvert gikk det opp for meg at; «kristen, det er jo det jeg vil være». Det var ikke snakk om noen voldsom omvendelse, mer en erkjennelse av at jeg trodde og at jeg ville være kristen, forteller Linda, mens hun til stadighet nikker til kjente hun ser passerer på vei ut eller inn til Filadelfia.
Boble i Budapest
De seks årene i Budapest var ingen sosial suksess for Linda. Noe kristent miljø kom hun heller ikke inn i.
– Sett i ettertid vil jeg nok si at årene i Budapest var nokså kjipe. Mange ganger ringte jeg hjem til mamma og gråt mine modige tårer. Men takket være tanken på at jeg skulle til Afrika holdt jeg motivasjonen oppe. Etter hvert ble det klart for meg at jeg hadde et kall fra Gud. Det var ikke bare min egen drøm, men en del av Guds plan.
– Visste du at du hadde en jobb å gå til i Afrika når du var ferdig?
– Nei, nei. Men hjemme i Norge var jeg kommet i kontakt med organisasjonen «Kvinner i Nettverk». De samarbeider tett med Heidi Baker, som driver et stort arbeid i blant annet Mosambik.
«Gudfeldig»
Den som brakte Linda Tånevik i kontakt med kristent arbeid, var hennes tidligere frisørkollega Berit Iversen Drivdal. De traff hverandre tilfeldig på gaten i Kristiansand en gang Linda var hjemme fra Budapest.
– Jeg ser på det treffet som en «gudfeldighet». Gud hadde en finger med i spillet, sier Berit, som forteller at det var naturlig for de to gamle kollegaene å snakke om både fortiden og livet:
– Linda spurte hva jeg drev med. Siden jeg har vært med og starte opp «Damer i byen», svarte jeg som sant var at det «blir mye Jesus og sånn». Så fortalte jeg at mange hadde fått et nytt møte med Jesus gjennom det arbeidet jeg var med i. Deretter spurte jeg hva hun drev med. Etter at hun hadde fortalt om sitt liv, spurte jeg om hun ikke hadde lyst til «å henge litt» med oss når hun var hjemme i Kristiansand. Slik ble hun med i bibelgruppa og slik kom hun også i kontakt med «Damer i byen» og senere Heidi Baker, forteller Berit Drivdal, som omtaler Linda Tånevik som en «all in-person».
– Hun er en veldig dedikert kristen, som er opptatt av å være i Guds plan. Derfor er det alltid spennende å treffe henne, sier Berit Iversen Drivdal.
(…)
Les hele portrettet i papirutgaven!
Bestill abonnement her.