Outsideren

Han har aldri kalt seg karismatiker. Ikke er han visjonær heller, mener han. – Det det handler om er fornyelse, sier Martin Cave. IMI-kirkens leder gjennom snart 40 år overlater nå ansvaret til andre, men slutter ikke i menigheten han gjerne omtaler som familie.

Tekst og foto Per Arne Gjerdi

Det er mandag formiddag, snart midtveis i september. Agenda 3:16har avtalt intervju med Martin Cave et par dager før han reiser til Wales. Den avtroppende pastoren i IMI-kirken i Stavanger skal på retreat i to uker. 

– I begynnelsen av hvert semester har jeg alltid reist vekk en uke, for å være alene i bønn og faste. Ellers fungerer ikke livet mitt, forteller Cave så snart vi har slått oss ned i et av de mindre rommene i kirkens kontorlokaler.

– Jeg er introvert. Det betyr at hele min livsrytme har dette som utgangspunkt, sier han.

Hvile før arbeid 

Cave har regnet ut at to år av hans samlede arbeidstid har gått med til dette – «å ikke gjøre noen ting». En gang var han på heltaus retreat i 30 dager, i et katolsk kloster i St. Beuno, Wales.

– Livet mitt går i stå hvis jeg bare omgås mennesker, fortsetter han. 

Cave mener at 1. Mosebok – der mennesket blir skapt på den sjette dag, og så får beskjed om å hvile på den sjuende – peker i retning av å hvile før arbeid, ikke etter, slik vi pleier å tenke.  

– Hadde jeg vært født for 500 år siden, ville jeg sannsynligvis vært munk. Irene og jeg hadde vært gift bare i fjorten dager da jeg sa jeg måtte på fjellet for å være alene. Hun tenkte vel jeg var gal, smiler Cave.

– Men nå vet hun etter mange år at hun får en mye bedre utgave av Martin når han kommer tilbake. 

– Hva gir det deg å være alene slik?

– En vanvittig trygghet. Du aner ikke. 

På grunn av Kristus

– Min visjon i livet er Kristus. Alt annet er underordnet. Jeg er det jeg er, på grunn av Kristus. Når jeg får lov til å sette av en uke til å være sammen med ham, er jeg nødt til å komme tilbake som en forbedret utgave, sier Cave. 

– Den som har hørt min forkynnelse, vet at jeg snakker mer om å motta enn å gjøre. Nøkkelen i mitt liv er hva jeg får lov til å motta. Derfor er disse retreatene så viktige. Jeg legger alt på bordet og ber: «Gud, her ser du grabset i mitt liv. Vær god mot meg.» Folk sier til meg at jeg er visjonær. Det er jeg ikke. Men jeg er god til å høre etter. 

Cave blir taus noen få sekunder.

– Jeg er også fryktelig trøtt av ord. Både egne og andres. Så det å få lese Guds ord, og bare være stille … 

Les hele portrettet i papirutgaven!

Bestill et gratis nummer her