Ung på Lagstoppen
Ungdomstida var tøff for Karl-Johan Kjøde. Generalsekretæren i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag vil hjelpe dagens oppvoksende slekt til å bli frimodig og bringe troen inn i hverdagen.
– Vi har de siste årene fått meldinger fra ungdom på skoler som ikke får lov til å arrangere andakter og bønnemøter i skoletiden, forteller generalsekretæren i Laget.
– Hei, jeg heter Karl-Johan, det går an. Samme navn som han på statuen, vet dere, hilser han ungdommen som sitter i et klasserom på Kristelig Gymnasium i Oslo.
Det er tid for ukas andakt i midttimen, og denne dagen har de fått selve generalsekretæren på besøk. Han setter seg oppå en pult og småprater før de begynner. Hadde det ikke vært for et spinkelt skjegg og bart kunne han med sitt «babyface» gjerne bli tatt for å være en av elevene.
– Det hender rett som det er at det skjer. Å se ung ut, gir noen muligheter til å blende inn. Jeg kan observere uten å bli lagt merke til. Folk kan bli overrasket når jeg har noe å by på, sier 33-åringen.
Samtale
«Lagssjefen» er fornøyd med den lydhøre og snakkesalige forsamlingen denne formiddagen. For dette skal ikke være noen enveistale.
– Utrolig kult å bli invitert, sier han og ber dem lære en ny måte å hilse på.
– Ta hverandre i hendene og si: «Jeg er deg og du er meg». Så sender alle denne hilsenen, som jeg lærte av en munk, videre.
Elevene gjør som han sier. Og stemningen er god.
(…)
Strevde selv
Den unge topplederen har selv mye å takke Laget for. For midt i en slekt som i flere generasjoner har stått i front for evangeliet, strevde unge Karl-Johan i noen år med å finne retning i livet.
– Vi bodde flere steder i Norge mens jeg var barn. Jeg ble født i Ålesund – to måneder prematur. På den tiden bodde familien på Grünerløkka i Oslo før vi flyttet til Høybråten. Siden ble det Bildøy utenfor Bergen der pappa Rolf var lærer på Bibelskolen, med et års avbrekk for fars studier i England. I 1998 fulgte han med på flyttelasset til Mandal, til Lagets bibelskole, Hald.
– Hvordan påvirket alle flytteprosessene deg?
Karl-Johan tar en liten pause, tenker tilbake og forteller:
– Da jeg kom til Mandal, begynte jeg å fornærme sørlendinger. Jeg kjente ikke «kodene». Og jeg isolerte meg fra familien. Jeg gjorde nok opprør mot det de andre sto for. I Bergen hadde jeg hatt mange venner som ikke var kristne.
Les hele portrettet i papirutgaven!