;

Der alt startet

Reisebrev fra Benagaria, India

Marie Dørdal Sylta, barnebarn av Johannes og Ingrid Gausdal, har sammen med mannen Yngve Sylta planlagt turen til Benagaria i flere år.

I januar 1919 kommer en ung mann spring­ende inn på Howrah stasjon i det som da het Calcutta i India. Med seg har han et hjerte fylt av kjærlighet for Gud og for ­kvinnen han skal møte. 

Tekst Audun Nedrelid Foto Petra Lapveteläinen og Audun Nedrelid

Jau endelig kom toget, Madras mail. Eg gjekk mot straumen langs toget, og der kom mi Ingrid springande, Ho hadde sedd meg før eg saag henne difor kom ho som eit lyn yver meg – det gav kjensla som i den villaste draum.

Sitatet er hentet fra misjonær Johannes Gausdal sin dagbok, og beskriver starten for familien Dørdal sin tilknytning til ­Santalmisjonens arbeid i India. Johannes og Ingrid møttes i Volda som studenter i 1910. De forlovet seg, og sammen ville de dra ut som misjonærer til India. 

I 1868 kom norske Lars O. Skrefsrud, danske Hans Peter Børresen og engelske Edward C. Johnson med sine familier til Benagaria. Med det startet ­Santalmisjonens historie. Kirken i Benagaria ble innviet i 1891 og har plass til 2000 mennesker.

Fotsporene

Johannes reiste først og kom til India i 1915 med båt gjennom Suezkanalen. Da Ingrid skulle komme etter i august 1918, var Suezkanalen stengt på grunn av første verdenskrig. Det førte til at hun og hennes medreisende, Helga, måtte ta båt over Atlanteren til New York, og videre med tog gjennom hele kontinentet til Seattle. Der fortsatte de med båt over Stillehavet via Hong Kong til Madras sør i India, og kom til slutt med tog til Calcutta 15. januar 1919. De giftet seg i Dumka kirke 2. mars samme år.

LES HELE SAKEN I E-MAGASINET >>

VIL DU LESE AGENDA 3:16 DIGITALT? FÅ TILGANG HER!