;

Året som setter varige spor

Hva gjør en skole til en kristen skole? På en folkehøyskole i Sandane har de stilt seg dette spørsmålet i hundre år.

Tekst og foto Kristin Wennemo Malmin

På ei brygge ved Gloppefjorden står lærer Steinar Saltbones og forberede av klassene ved Nordfjord folkehøgskule på den første av dagens to etapper: to timers rotur med gamle kirkebåter frem til utgangspunktet for fjelltur med overnatting.

– Dette er en femkeiping, og det er en færing. De er gamle bruksbåter, informerer lærer Saltbones og peker rundt seg på trebåtene som nå ligger på vannet etter å ha blitt båret ut av rorbua.

Hildegunn Gjesdal Tennebø (47) er den tolvte rektoren i skolens hundre år lange historie og første kvinne ved roret. Nå har hun vært rektor i omtrent ti år og opplever arbeidet særdeles meningsfullt: – Å jobbe på folkehøyskole er en viktig del av misjonsoppdraget, det er midt i kjernen av hva Normisjon skal drive med, sier hun.

– Gulvplatene vi legger i bunnen heter tilje, og det dere skal sitte på heter tofte, fortsetter han, og legger til at noen av de gamle båtene ble brukt som transportmiddel for å komme seg til kirke i gamle dager.

Tursekker fylt med klær og mat for to dager legges i enden av båtene, og i en av dem tar ti elever plass med hver sin åre.

– Dere vil fort erfare at dette er tidenes team­buildingøvelse, innleder læreren når elevene forsøker å ro i takt. Selv sitter han i enden av båten og holder i styrepinnen som setter retning for den gamle femkeipingen.

LES HELE HOVEDSAKEN I E-MAGASINET >>

VIL DU LESE AGENDA 3:16 DIGITALT? FÅ TILGANG HER!