Jeg er Gabriel
«Jeg vet fortsatt ikke hvorfor det var akkurat til Nasaret jeg ble sendt, hvorfor akkurat til Maria. Kanskje det kunne vært andre, jeg vet ikke, men det jeg vet, er at Maria hadde et dyp i seg som kunne romme himmelen.»
En julefortelling av Jostein Ørum
Det var natten før julaften. En forventning hadde senket seg over den lille åsen jeg bor på. Alt som skulle gjøres før jul var gjort. Etter at huset var blitt stille, hadde jeg båret inn gaver og lagt dem under juletreet. Til slutt satte vi oss ned og hørte på «Nå vandrer fra verdens krok», som vi pleier – og gikk til ro. Men midt på natten våknet jeg, og jeg kjente med en gang at jeg ikke ville få sove mer. I stedet sto jeg opp, listet meg ut av huset og over på garasjeloftet. Dette er mitt sted. Og mens jeg skrudde på pc-en tok en uhørt tanke form: Hvem andre enn Gabriel kan fortelle hvordan det hele gikk til den gangen Gud ble menneske? Og for noen korte nattetimer stilte jeg meg ved siden av Gabriel, engelen som sto aller nærmest julens fortellinger. Jeg lyttet – og begynte å skrive:
Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt, og noe er i ferd med å skje.
Menneskene kaller oss engler, men vi tenker ikke på oss selv som annet enn Guds tjenere og sendebud. Vi er der Gud er, og vi bor i den evige tiden, hvor det ikke er noe før og noe etter. Alt vi kjenner er et nå. Øyeblikket og evigheten er det samme, men noen få ganger blir jeg sendt inn i menneskenes tid.
Som Guds sendebud, skal jeg fortelle dem det de alltid trenger aller mest å høre: Frykt ikke!
Menneskene! Selv om de bare er små vesener, så lyser Guds ansikt over dem. De er bundet til det de kaller tid og kropp og ord, men tiden de lever i, er innenfor Guds tid, og stedet de bor finnes også i Gud. Med sine ord ville de kanskje ha sagt at de var i Guds hånd. For meg gir ikke det så mye mening, men jeg forstår hva de mener. Jeg ville nok heller sagt – om mitt språk var like begrenset – at de bodde i Guds hjerte.
Selv om Gud ikke har et hjerte som kan slutte å slå, pumper det en strøm ut i alt det skapte, en strøm av barmhjertighet, av musikk, av framtid, av et hjem. Og det er midt i alt dette at jeg selv er til. Menneskene også, men de vet det ikke.