Takker for det gode i livet
Kurt Ove Mæland ble født blind, men bestemte seg tidlig for å fokusere på muligheter og ikke begrensninger – snart også på sitt musikalske talent. Han sier han ser lyst på livet og gudstroen, fordi han har så mye å være takknemlig for.
Tekst og foto Olav Solvang
En nyre fra faren reddet livet hans da han var 13 år. Senere fikk han i voksen alder kreft i denne nyren. Det ble han frisk av. Synet får han aldri tilbake.
– Har du tenkt mye på at du har et handikap?
– Nei, veldig lite. Det skyldes kanskje at jeg har ferdes lite i blinde miljøer, og derfor muligens ikke vært så bevisst blindheten? Jeg lærte meg tidlig å tenke at jeg ikke er en belastning for andre, men tvert om kan være en ressurs i livet deres, sier 53-åringen når vi treffer ham på sommertreffet til KABB (Kristent arbeid blant blinde) i Stavern i sommer.
Greit å bare kjenne etter
Han kom til verden i Kolbudal i bydelen Åsane i Bergen. Moren var sykepleier, faren lærer og senere rektor. Kurt Ove hadde faren som lærer. At den blinde gutten gikk på en vanlig skole, og ikke en blindeskole, hørte til sjeldenhetene på den tiden. Integreringstanken var ikke som i dag.
– Blinde barn begynte nesten alltid på blindeskole da jeg var skolegutt. Da mamma konsekvent sa at «min sønn skal ikke på blindeskole», fikk hun fra flere hold høre at hun var egoistisk og ikke visste sønnens beste.