;

Frykt ikke, bare tro

Ben og Endre Iveland på rotur i Ooty, en naboby til Kotagiri sør i India. Ben mistet lillebror Endre i flyulykken ved Torghatten i 1988. Foto: Tobias Iveland

Ben Iveland lovet sin far å ikke fortelle offentlig om de vonde opplevelsene fra barndommen før faren var gått bort. Nå forteller misjonærbarnet Ben.

Tekst Kristin W. Malmin Foto Kristin W. Malmin og privat / publisert i nummer 5, 2024

I dag er Ben Iveland en stillferdig mann på 71 år. Opplevelsene fra internatskolen i India og Øst-Pakistan på 1960-tallet er fortsatt vanskelig for ham å snakke om, men Agenda 3:16 har fått tilsendt intervju­opptak som familie­vennen Hans-Henrik Sørensen gjorde med Ben i 2016. Planen var å utgi bok, men arbeidet ble utsatt, og i fjor døde plutselig Sørensen.

Vi møter Ben sammen med lillesøster Kari Iveland hjemme hos Kari i Oslo.
To stuebord er dekket med bilder og korrespondanse fra barndomsårene.
En rekke små sort-hvit-bilder viser glimt av et liv slik det var for familien Iveland på 1950- og 60-tallet i India og Øst-Pakistan, landet som i 1971 fikk navnet Bangladesh.

Søsknene Ben og Kari Iveland blar i brev fra barndommen som uventet dukket opp for noen år siden. Foto: Kristin W. Malmin

– Far var veldig god til å ta bilder, forteller Kari.

Hun er kjent som sanger og musiker. I 2002 kom filmen Vektløs, en dokumentar som viser hennes vei gjennom smerte og sykdom tidlig i 20-årene, samt sterke samtaler med misjonærforeldrene gjennom et år der moren blir alvorlig syk.

Nå er det storebror Ben sin tur til å fortelle. Han er noe redusert på grunn av sykdom og smerter, men det har ikke hindret ham i å ta en togtur fra Sarpsborg til Oslo for å bla i gamle brev. At brevene uventet dukket opp for noen år siden, ble et sjokk for søskenparet Iveland. Mer om det siden.

Første barndomsminne

Bens aller første barndomsminne er at han får en sprøyte på et sykehus i India. I det neste minnet faller han i en steinrøys. Han er bare et par år gammel. Flere år senere får han en diagnose som skal prege ham gjennom livet.

Vi er i India på 1950-tallet, i byen Shillong i Assam. Nygifte Else og Tobias Iveland har reist ut for Santalmisjonen for å jobbe ved den norske skolen. Inngravert i gifteringene er følgende livsmotto delt mellom ekteparet: Else har «Frykt ikke» i sin ring, Tobias «bare tro». I 1953 blir Ben født, og i 1955 kommer broren Endre.

Når Ben er fire å gammel, er første periode i utlandet over for guttene og mor Else, som drar tilbake til Norge. Faren kommer etter i 1958. Men det tar ikke mange årene før familien igjen pakker ned eiendeler for å reise mot Østen. Nå skal ikke foreldrene lenger være bestyrere i Shillong, men teologen Tobias og lærer Else skal ha sin tjeneste flere dagsreiser unna der guttene skal bo.

(…)

Familien Iveland i Kotagiri sommeren 1963: Tobias og Else med barna Endre, Kari og Ben. Foto: Privat

LES HELE HOVEDSAKEN I E-MAGASINET >>

VIL DU LESE AGENDA 3:16 DIGITALT? FÅ TILGANG HER!