;

Lagspilleren som står fremst på scenen

– Sangerens funksjon i en begravelse er å gi håp og trøst, ikke å legge det mørke lokket over, sier metodisten Hans Marius Hoff Mittet. Her er han i Sagene kirke.

I årevis var Hans Marius Hoff Mittet plaget av tanken på at han spilte andre gode bare fordi det fikk ham selv til å se bra ut. En samtale med en prest fikk ham til å senke skuldrene. 

Tekst Trygve W. Jordheim Foto Even Kleppa

Min ryggrad er alle de jeg jobber sammen med. Hvis jeg spiller medspillerne mine gode, så vil jeg se bra ut. Det er det egoistiske i det.

Noen artister er kjent som primadonnaer. Hans Marius Hoff Mittet er, ifølge folk som kjenner ham, i motsatt ende av skalaen. Selv om det er han som står fremst på scenen, bryr han seg om alle som bidrar til forestillingen. Men hvor ligger dypest sett hovedrolleinnehaverens motivasjon for å slå av en prat med musikere og billettører?

Hans Marius Hoff Mittet bor på Jeløy i Moss, men vokste opp her på Bjølsen. Han mener Oslo har blitt kaldere siden den gang. – Jo mer materialistisk og sekularisert et samfunn blir, desto mer rettes blikket innover mot en selv, sier han.

På folkehøgskolen kom han «dessverre» over noe filosofi – Kierke­gaard, Kant eller kanskje var det Nietzsche – som hjemsøkte ham i lang, lang tid. Oppsummert: Alle gode gjerninger kan dypest sett spores til egne behov og dermed kalles egoistiske.

– Dette plaget meg i 17 år, for jeg mente at det ligger mer enn egoisme bak. Så hadde jeg en lang prat med presten her i Metodistkirken. «Det ene utelukker jo ikke det andre», sa hun. Hun fikk meg til slappe mer av, forteller Mittet.

– Min strategi er å gjøre de andre gode. Da kan jeg gå ut på scenen uten nerver, fordi jeg vet at jeg har alle med meg.

LES HELE PORTRETTET I E-MAGASINET >>

VIL DU LESE AGENDA 3:16 DIGITALT? FÅ TILGANG HER!