Jesus født uten dato

Det tok lang tid før julen ble en kristen høytid. Men vi vet heller ikke akkurat når Jesus ble født. Det fantes ingen universell kalender i den antikke verden, forteller John Kaufman.

Tekst Per Arne Gjerdi

Når jeg spør mine barn om hva som er den viktigste kristne høytiden, svarer de som regel jul og Jesu fødsel. Det er forståelig. Julen er en svært barnevennlig høytid. Og det er den de fleste medlemmer i Den norske kirke fortsatt feirer, sier John Kaufman, førsteamanuensis i teologihistorie ved MF.

Det overraskende er imidlertid at det gikk lang tid, sannsynligvis flere århundrer, før de kristne begynte å feire Jesu fødsel. Vi har i alle fall ingen kilder som forteller at de gjorde det i starten, poengterer han.

Herodes eller Kvirinius

– Kun to av de fire tidlige beretninger om Jesu liv som vi har, nevner Jesu fødsel. Disse to, i Matteus og Lukas, angir verken dag eller måned for når Jesus skal ha blitt født, og det de angir som året er svært problematisk. Skjedde det mens Herodes var konge, slik Matteus sier? Da må Jesus være født tidligere enn år 4 før Kristus, for Herodes døde antakelig det året. Eller skjedde det mens Kvirinius var landshøvding i Syria, slik Lukas sier? Da må Jesus sannsynligvis være født senere enn år 6 etter Kristus, da Kvirinius tiltrådte
som landshøvding.

Ulike kalendere

– Det er gjort mange forsøk på å få disse beretningene til å henge sammen, for å «forsvare» Bibelens troverdighet. Og det finnes like mange utlegninger som nettopp ønsker å vise at Bibelen ikke henger på greip, forteller Kaufman.
– Det vi må ta i betraktning, er at det ikke fantes en universell kalender i den antikke verden. Vi er så vant med å kunne si nøyaktig hvilket år og hvilken dato noe skjer, at vi lett overser hvor komplisert dette kunne være.

Det fantes mange ulike måter å si hvilket år noe skjedde. Man kunne angi året for regjeringstiden til keiser eller konge. Man kunne angi antall år etter byen Romas grunnleggelse. Etter hvert var det en rabbi som beregnet året for verdens skapelse, og man begynte å angi antall år ut fra det. Men ingen av disse måtene var universelle. Ulike kulturer hadde ulike kalendere. Noen fulgte en ren månekalender, andre en kombinasjon av måne- og solkalender. Men uansett system, hadde ulike kulturer ulike navn og plassering av de ulike månedene.

Kanskje ble feiringen av fødselen så viktig fordi man ville understreke at Jesus var Guds sønn allerede før han ble født.

John Kaufman

Komplisert å datere

– Alt dette gjør det svært komplisert, sannsynligvis umulig, å vite noe om når Jesus faktisk ble født, både når det gjelder årstall og dato. Samtidig er det interessant å merke seg at de første kristne ser ut til å ha vist lite interesse for Jesu fødsel. De viktigste kristne festdagene de første par hundre årene er knyttet til hans død og oppstandelse. Søndagen var en ukentlig feiring av hans oppstandelse, og påsken var den årlige feiringen av det samme. Fødselen hans er mye mindre omtalt. Det er kanskje først rundt år 200 at vi ser en begynnende interesse for å feire den. Men noen entydig dato har vi ikke, sier Kaufman.

Han gir oss følgende to hovedpunkter:

• To datoer peker seg ut etter hvert: 6. januar og 25. desember. I den østlige kirken kobles 6. januar tidlig til hans dåp og til hans forklarelse på berget, men også til hans fødsel. I den vestlige kirken, med utgangspunkt i Roma, kobles hans fødsel til 25. desember, men den tidligste kilden vi har for dette, er fra år 336 e.kr. Datoen omtales på en slik måte at den forutsettes, altså at de kristne i Roma er vant med å feire Jesu fødsel på denne datoen. Gradvis spres 25. desember som dato for feiring av Jesu fødsel, og 6. januar befestes da som feiring av hans dåp i østkirken, mens 6. januar kobles til vismennenes ankomst i vestkirken.

• Inn i dette kommer da også forvirringen rundt at østkirken i dag feirer jul den dagen vi kjenner som 7. januar. Dette handler om at østkirken fortsatt følger den gamle julianske kalenderen, og den ligger 13. dager etter vår gregorianske kalender. Østkirken feirer altså jul 25. desember de også, ifølge sin egen kalender, men på våre kalendere er dette 7. januar. Vi feirer vismennenes ankomst, Helligtrekongers dag, 6. januar, og østkirken feirer Jesu dåp 6. januar ifølge sin kalender, som er 19. januar ifølge vår gregorianske kalender.

Gud ble menneske

– Har teologi spilt en viktig rolle i motivet for å feire Jesu fødsel?
– Når feiringen av Jesu fødsel blir viktig på 300-tallet, har noen spekulert i om dette handler om den arianske striden. Den handlet om hvorvidt Jesus virkelig var Gud fra evighet av, eller om han var en opphøyet skapning, men egentlig ikke Gud. Feiringen av Jesu dåp kunne «misforstås» som en feiring av at Jesus der og da ble Guds sønn. Kanskje ble feiringen av fødselen så viktig fordi man ville understreke at Jesus var Guds sønn allerede før han ble født. Men dette igjen blir spekulasjoner, vi har lite kildegrunnlag til å uttale oss om dette, sier Kaufman.
– Samtidig er inkarnasjonen – det at Gud ble menneske og kom inn i vår verden – en helt sentral del av den kristne tro, i alle kristne kirker som eksisterer i dag. Så det er helt naturlig at denne hendelsen blir en viktig kristen fest. Men også overraskende at det tar så lang tid.

Denne artikkelen sto på trykk i nummer 8 2020, og var en del av hovesaken om Juleevangeliet.