– Å utveksle gaver til hverandre er universelt i alle samfunn, og det kan ha mange funksjoner, sier sosialantropolog og tidligere misjonær Asle Jøssang. Han mener vestlige misjonærer har dummet seg ut i lange tider ved å ikke ville la mottakeren få gi noe tilbake.

Tekst Anne Lise Haugland Valdez

Uten at man kan referere til alle kulturer på jorda, ser det ut som at samtlige kulturer gir gaver til hverandre, sier sosialantropolog Asle Jøssang ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.
Han viser til boken Gaven skrevet av den franske sosialantropologen Marcel Mauss i 1925, som har blitt en klassiker i analysen av gavebytte.

– Han kaller gavebyttefunksjonen for «liming av samfunnet». Det oppnår man ved å utveksle gaver. Da tenker han på gaver i vid forstand, alt fra å gi hverandre kvinner til gaver med materiell verdi. Det å hjelpe hverandre regnes også som en gave, oppsummerer Jøssang.
– Mauss sier at ved å gi noe, bygger vi relasjoner. Det kan for eksempel være å forene to familier i en allianse. Gaver kan også skape orden, trygghet og tillit, påpeker Mauss.

Store eller små gaver
– Er det slik at gaver bør gjengjeldes?
– Ja, det som ser ut til å finnes i alle kulturer, er at den som mottar gave føler på at man må gi noe tilbake. Vi kan alle kjenne oss igjen i det at om vi blir invitert, føler vi oss ikke vel før vi har invitert tilbake, nevner Jøssang.
Et annet tema rundt gaver er hva som er en riktig gave. Man kan nemlig gi for mye eller for lite.

– Vi snakker om symmetrisk og asymmetrisk gavebytte. En gave kan for eksempel gjøre mottakeren til skamme. Om man har til hensikt å vise makt og sosial posisjon, strør man om seg med gaver fordi man vet at mottakeren ikke kan gi tilbake. Mottakeren på sin side kan havne i sosial gjeld og det kan gjerne gå på selvrespekten løs, sier Jøssang.
Han har jobbet som misjonær i både Peru og Bolivia og der lærte han mye om gjensidighet i gaveutveksling.

– I Andesfjellene har indianerne et nokså rigid system på dette. Jeg har for eksempel vært i mange bryllup der man hekter pengesedler på brudeparet som en gave. Jeg har sett brudeparet bli glade, men samtidig ikke så glade likevel fordi de ser for seg alt de må gi tilbake. Det er også noen som skriver opp hvor mye de gir. Om ikke brudeparet klarer å gi tilbake, har giveren et sosialt psykologisk overtak på dem, forklarer misjonæren.

Det som finnes i alle kulturer, er at den som mottar gave føler på at man må gi noe tilbake.

Asle Jøssang

Dummet oss ut
Han mener vestlige misjonærer ikke har forstått denne tankegangen fullt ut.
– Vi misjonærer har dummet oss ut. Vi gir gaver og tenker på at de fattige trenger det. Samtidig tenker vi at vi ikke skal ha noe tilbake. Med en slik tankegang inntar vi en formyndersk rolle og setter folk i skammekroken, mener Jøssang, som sier han selv har lært om dette på den bitre måten da han var misjonær i Latin-Amerika.

– Ga jeg noe til en person, insisterte de på å gi noe tilbake, nettopp for å beholde egen verdighet. Vi endte en gang opp med at det jeg kunne trenge var at noen klippet plenen min. Det ble altså gaven. Så var det andre nordmenn som så dette og mente Asle var en utbytter som utnyttet de fattige.

– Vi misjonærer levde i en uvitenhet ved å ikke ville ta imot noe tilbake, fordi vi tolket saken i vår kontekst, forklarer Jøssang. Han sier at ved å tillate personen å klippe plenen hans, kunne de ivareta en grei relasjon videre.
– Generelt i misjonen har vi definert oss om sendere. Så kan vi spørre om vi noen gang har ønsket å få noe tilbake, er vi overhodet mottagelige for det i 2022, undrer den tidligere misjonæren.

Viktig å motta fra Sør
Han ser at kirker i Latin-Amerika, hvor norsk misjon har avsluttet sitt arbeid, nå ønsker å gi noe tilbake ut fra sin selvrespekt.
– Jeg har også vært en del i Tanzania i det siste hvor jeg har kontakt med en biskop i Mbulu bispedømme. Han er opptatt av at de ønsker å gi noe tilbake. De er bekymret over kristendommens stilling i Europa, men opplever at de knapt nok får slippe til og få for eksempel oppholdstillatelse. Jeg tror det at vi kan ta imot noe fra Sør er et viktig anliggende i dag, påpeker Jøssang.
Han sier Norsk Luthersk Misjonssamband nå snakker om å ha en vennskapsfase med land de tidligere har jobbet i.

– Jeg tror det er et tema som begynner å melde seg. Biskopen i Mbulu sier at nettopp det betyr at vi ikke har glemt hverandre, og vi leter etter en form på å løfte samarbeidet fram.
Mens Jøssang har hørt fra misjonsvenner på norske bedehus; «Hva kan vel de kristne afrikanerne lære oss?», finnes den samme oppfatningen blant afrikanerne.
– Hva tror du ikke vi tenkte da misjonærene kom hit første gang og tok med seg den hvite manns Gud, sier de afrikanske lederne.

Julens gave er ubetinget
– Det er snart jul og vi feirer det vi kaller «den største gaven» fra Gud til mennesker. Kan andre kulturer utvide vår forståelse av «gaven», ut fra sin kultur­oppfatning?
– I utgangspunktet er det en ubetinget og uforståelig gave der det ikke er noe å gi tilbake. En snubletråd for oss mennesker er nok at vi må gjøre oss fortjent til den og at vi skal gi noe tilbake. Jeg husker en predikant i Peru. Han hadde stor sans for kontekstualisering, altså å legge fram tekstene slik at folk forstår. Han kalte det for «Jesus-metoden»:
– Jesus sa flere ganger «Dere har hørt …», hvor han tok utgangspunkt i noe folk kjente for så å sprenge rammen for det ved å fortsette: «Men jeg sier dere …» Peruaneren forsøkte å bruke dette på temaet å gi og forvente å gi noe tilbake. Han sa: Når Gud gir en gave har vi ikke sjans til å gi tilbake, men vi har trang til å gjøre noe likevel. Da kan vi gi en takknemlighetsgave, ikke til vår Gud, men til vår neste, poengterte han. Det synes jeg var en fantastisk vinkling på dette, sier Asle Jøssang.

Et gavekort med bilvask
Han synes temaet gavebytte og den sosiale funk­sjonen den har i vår kultur har tatt helt av.
– Vi er fanget i kommersialiseringen, men prøver å ta avstand fra den. Kan vi forsøke å lære noe om å utveksle tjenester. For eksempel ved å klippe gresset hos noen neste sommer og la det bli en gave, eller ved å kjøpe gjenbruksartikler. Dersom vi reflekterer litt rundt gavens sosiale funksjon inspirert av Mauss, kan gaven få bein å gå på, filosoferer Jøssang.
– Vi oppnår det vi vil, til og med til dem som har alt. Bestefar, som har samlet opp alt han trenger, har en bil som stadig vekk blir skitten. Hva om vi gir ham et gavekort med fem bilvasker til jul, foreslår Asle Jøssang med et smil.

Denne artikkelen sto på trykk i nummer 8 2022, og var en del av hovedsaken om gavekultur.