;

I Sør-Afrika er medlemmene i menigheten sinte. I Norge ser de forsiktige ut.

Av Astrid Dalehaug Norheim / Tidligere journalist i Dagen og Vårt Land

Kommentar

– I kirken vår er vi faktisk ganske sinte, sier pastoren.

– Vi er sinte på menn som slår kvinner, vi blir sinte på at unge jenter blir voldtatt, vi blir sinte for at noen blir ranet og for fattigdom.

Men sinnet er ikke destruktivt og gjør menigheten til en utrygg sone.
Det fører til handling.

– Hvert eneste menneske er verdi­fullt. Noen må være der for de som trenger det. 

Bak ordene står Trevor Downham, pastor i en kirke som ble startet av norske utvandrere for 140 år siden. Kirken ligger mellom et fattig strøk og et område med fine hus en times kjøretur sør for Durban i Sør-Afrika.

Enhver organisasjon må spørre seg med jevne mellomrom: Hvem er vi nå? Hvilke utfordringer står vi overfor?

Astrid Dalehaug Norheim

En dag fikk han et brev fra en 24-årig fattig mann. Mannen hadde dødd av aids, og pastoren hadde fulgt ham den siste tiden. I konvolutten lå den fattige guttens penger, tilsvarende 600 kroner. Han takket pastoren og spurte om pengene kunne hjelpe noen andre slik han selv har blitt hjulpet.

LES HELE KOMMENTAREN I E-MAGASINET >>

VIL DU LESE AGENDA 3:16 DIGITALT? FÅ TILGANG HER!