– Vi har berøringsangst overfor døden
Noen rekker aldri å bli voksne fordi de tviholder på ungdomsidentiteten sin, mener professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen. Selv hadde han nærmest ubegrenset med energi, som forfatter og samfunnsdebattant, helt til kreftsykdom brått satte en stopper.
Tekst og foto Per Arne Gjerdi
Vi har fått mer tid, men betyr det at vi har fått bedre tid? Ikke hvis ditt lange liv står stille i full fart», skrev Thomas Hylland Eriksen i et essay i Morgenbladet tidligere i år. Han fortalte videre at gjennomsnittlig menneskelig levealder er fordoblet de siste to hundre årene. På slutten av 1700-tallet var snittalderen bare 33 år, som følge av høy barnedødelighet, sykdom og ulykker.
Døde før fylte 50
– Vi har lett for å glemme at helt til langt ut på 1900-tallet døde folk av infeksjonssykdommer som i dag kan helbredes. Du var en eldre person før du hadde fylt 60, og mange døde før de var 50, i ulykker eller fordi de var utslitte. Folk hadde et hardt liv, sier sosialantropologen og forfatteren, der vi sitter i kaffebaren på SV-fakultetet på Blindern.
Vi klarer ikke å håndtere døden fordi den mer og mer betraktes som en sykdom som kan helbredes.
Thomas Hylland Eriksen
– I dag lever vi mye mer polstrede liv. En ganske utbredt forestilling er at bare vi finner den rette teknologien og den rette livsstilen, kan vi leve mer eller mindre evig. En konsekvens av dette er at vi har fått berøringsangst overfor døden. Vi klarer ikke å håndtere døden fordi den mer og mer betraktes som en sykdom som kan helbredes. Så når dagen kommer og vi dør, vil vi ikke være forberedt.
Science fiction
– Jeg husker fra mange år tilbake, disse som fikk frosset ned hodet sitt når de døde, i håp om at det skulle tines opp når teknologien var på plass. Det lå en enorm science fiction fremtidsoptimisme i det, men også en manglende innsikt i behovet for en innramning rundt livet. Livet har en begynnelse, en midte og en slutt, understreker Hylland Eriksen.
– Hvorfor har kunstig intelligens og chatbots sine begrensninger? Jo, de har ingen kropp, ingen barndomsminner og ingen bevissthet om sin egen dødelighet, som jo er noen av våre mulighetsbetingelser som mennesker.