Stjerneskinn på 17. mai
Tore Aas ringte Eyvind Skeie på nasjonaldagen og nynnet en ny melodi. Sent på kvelden fikk han tilsendt en ferdig sangtekst via telefaks – om en hellig time og en stjerne. Julesangen havnet mange år senere i Norsk salmebok, og synges i dag av skolebarn over hele landet.
Tekst og foto Per Arne Gjerdi
Det spesielle med en sang som blir veldig kjent, er at det foregår en glidende overgang fra et personlig uttrykk hos komponist og tekstforfatter, til at mange andre legger sin historie inn i den. Det kan være et minne eller en sorg, eller mye annet. Sangen bytter eier på en måte, sier Eyvind Skeie.
– Det er en bevegelse som gjør at man blir litt ydmyk. Fordi andres erfaring kan være like viktig som ens egen. På en underlig måte mister man eierskapet, samtidig som det blir sterkere. Paradoksalt nok.
Agenda 3:16 møter prest, forfatter og salmedikter Skeie til en prat med komponist og kordirigent Tore Aas. De to har ikke møttes på noen år, men setter synlig pris på å kobles sammen igjen for å mimre om tilblivelsen av «En stjerne skinner i natt». Eller «Nå er den hellige time», som den heter i Norsk salmebok 2013. Julesangen de to laget under spesielle omstendigheter på selveste nasjonaldagen for snart 30 år siden, er for lengst blitt en moderne klassiker.
Jeg tror vi sto i vinduet på Carl I. Hagens kontor, for å vinke til barna. Men jeg ble hele tiden stående litt i bakgrunnen, fordi jeg rotet med denne melodien.
Eyvind Skeie
17. mai
– De fleste vet ikke at det er Eyvind og jeg som har skrevet den. Det er helt greit, sier Aas.
– Det begynte som en tilfeldighet, fortsetter han, og tar oss med tilbake til morgenen 17. mai i 1992.
– Kona mi var lærer på Møllergata skole, og skulle ned til Akershus festning for å følge klassen sin i 17. mai-toget. Plutselig sa hun at hun hadde glemt å sminke seg, og forsvant inn på badet. Jeg sto i gangen med to små barn, like ved et piano.
Oslo Gospelkor holdt på med innspilling av juleplate de dagene. Skulle korets musikalske leder lage en ny julesang til plata? Han hadde vært skeptisk til i det hele tatt å tenke tanken, siden julesangene er så tradisjonsbundet, og vi har så mange av dem. Men planen var å spille inn en ny sang 18. mai, som også var siste dagen de hadde musikerne i studio. Tore Aas hadde dårlig tid.
– Jeg satte meg ved pianoet, og der kom melodien til refrenget. Og til versene. Jeg gjorde opptak. Så ringte jeg Eyvind.
– Ja, du ringte meg og sang melodien. Vi skulle også til byen, for vi hadde barn som gikk i tog, forteller Skeie.
Blir trigget
– Hvordan reagerte du på henvendelsen?
– Jeg liker sånne henvendelser. Jeg er litt journalist. Skaping og levering. Fort. Det passer mitt gemytt. Jeg blir trigget av det, og får ikke panikk.
Skeie skulle nærmere bestemt til Stortinget, for å se barnetoget derfra, hos sin svoger Kjell Magne Bondevik.
– Jeg tror vi sto i vinduet på Carl I. Hagens kontor, for å vinke til barna. Men jeg ble hele tiden stående litt i bakgrunnen, fordi jeg rotet med denne melodien. Tradisjonen tro skulle vi om ettermiddagen ha stort 17. mai-party. Der var jeg opptatt med å lage mat, men holdt samtidig på med denne sangen.
Les også: Historiene bak julesangene våre.
Utløsende kraft
– Det jeg merket meg med melodien, var at verset kom enkelt og naturlig, og at refrenget hadde en utløsende kraft. Jeg tenkte også, kanskje mest i ettertid, på overgangen fra det som skjedde i Betlehem og det som skjer her. I en salmetekst er jo mange tider til stede. «Nå er den hellige time, vi står i stjerneskinn», da er vi plutselig i Betlehem, men vi «hører klokkene kime». Altså den ubevisste glidningen mellom det som var og er, forklarer Skeie.
– Ganske sent på kvelden sendte jeg en tekst via telefaks til Tore, som selvfølgelig begynte å pirke, smiler han.
Vi lar det musikkfaglige ligge, men konstaterer at salmedikteren og gospeldirigenten begge vet mye om rytme og synkoper. Sangen fant sin endelige form uten nevneverdige problemer.
– Jeg tenkte da jeg fikk teksten: Dette er bra. Dette går vi for, minnes Aas.
– Jeg besøkte dere i Bell studio et par dager senere. Da jeg kom inn, fikk jeg applaus fra koret. Det husker jeg veldig godt. Jeg så at alle var veldig glade, forteller Skeie.
– Det husker jeg også, sier Aas, og fortsetter:
– Skal jeg være helt ærlig med deg, synes jeg teksten er bedre enn melodien. Det er en vanvittig bra tekst, og jeg skulle ønske jeg kunne fått til noe sånt selv. «Se himmelen ligger og hviler, på jordens gule strå. Vi står rundt krybben og smiler, for vi er fremme nå». Det er jo genialt.
Kristent trosinnhold
Sangen er alltid med Oslo Gospel Choir på deres julekonserter.
– Hadde vi tatt bort den låten, ville folk begynt å pipe. Det er jeg helt sikker på, sier Aas.
– Jeg ber gjerne publikum bli med og synge refrengene. Da blir det alltid høy allsang. Alle i Norge kjenner den. Det er ikke så farlig at de ikke vet hvem som har skrevet den. Det viktigste er at den blir brukt.
– Når jeg treffer barn, og skal si hvem jeg er, spør jeg om ofte om de kan «Tenn lys», eller «Nå er den hellige time». Svarer de ja, forteller jeg at jeg har skrevet teksten. «Nei, det har du ikke! Den har jo alltid vært der», sier de. De tror ikke den er skapt av noen, sier Skeie og ler.
– Jeg tenker også at i den tiden vi lever i nå, med litt åpen religiøs agenda, så er det jo en veldig god ting at det er noen moderne sanger med et kristent trosinnhold som har plass i allmennkulturen.
