En keramiker om nåde
Da Åsne Valland Nordli ble alvorlig syk, gikk det opp for henne hva nåde er.
Tekst Brita Skogly Kraglund Foto Kristianne Marøy – publisert i Agenda 3:16 nr. 8/2022
– Jeg kan ikke forklare det, men det er en fred som overgår all forstand, forteller keramikeren mens hun sitter godt plassert i sofaen hjemme i stua på Ottestad rett utenfor Hamar sentrum, og snakker om nåde.
Her bor hun med mann, barn og den lille hvite, myke hunden. I kjelleren har Åsne verkstedet sitt, men der står dreiebenken i ro. Kreftene strekker foreløpig ikke til dette arbeidet etter en stor operasjon i september.
– Men jeg greier å lage små figurer, engler og julekrybber, sier 47-åringen.
glassblåser eller keramiker. Valget falt på
keramikk, men hun har også vært utøvende musiker.
Noen av dem står til tørk på det store kjøkkenbordet. Nå gleder hun seg til å feire jul med familien, kirkegang, røykt pinnekjøtt og hjemmelaget karamellpudding.
Troen
Livsfortellingen hennes har mange fasetter. Fra lykkelig barndom som minstejente med tre eldre søstre i Hardanger, til familieliv med mann og fem barn på 24, 21, 19, 15 og 11. Den handler også om hennes sangkarriere, og et liv i tjeneste for Ungdom i Oppdrag (UiO), med blant annet fem år i Romania.
– Når kom troen inn i livet ditt?
– Jeg har vokst opp i en kristen heim, sier hun med tydelige spor av vakker hardangerdialekt.
– Allikevel ble jeg ikke utsatt for mye forkynnelse. Vi gikk i kirken søndag. Ikke akkurat barnevennlig, men jeg satt i kirkebenken med bok og rosiner. Det mest interessante var kirkeorgelet. Og jeg likte å synge salmer. Siden ble barnekor og ungdomskor viktige arenaer. Av bygdas 2500 innbyggere var 120 medlemmer i ungdomskoret.
LES HELE SAKEN I E-MAGASINET >>
VIL DU LESE AGENDA 3:16 DIGITALT? FÅ TILGANG HER!
Les flere portretter
