Vetle lærer mor å stresse ned

Helga Johanne Størdal har tilgang til den perfekte motgift mot stress. Han heter Vetle, har nettopp blitt tenåring – og er født med ett kromosom for mye.

Tekst Brita Skogly Kraglund – publisert i Agenda 3:16 nr 2/2022

Familien Størdal, som består av mor, far, ­Vetle, storesøster og lillebror, bor i ­Fredrikstad. 

– Vetle har aldri hatt det travelt. Likevel er det vi andre som setter premissene.

Dette skriver Helga Johanne Størdal om i et innlegg som er publisert i Harvest Magazine og i Fredriksstad Blad. Reaksjonene har vært mange.

– Veldig mange. Folk som ikke kjenner meg, sender meldinger og takker. De sier det har vært godt å lese innlegget. En del av dem som har meldt meg har selv barn med spesielle behov. De synes det er fint at slike barn/ungdom blir synliggjort, forteller hun.

Vetle har aldri hatt det travelt. Likevel er det vi andre som setter premissene

Helga Johanne Størdal

Hun skriver i innlegget:

Vi som alltid skal bli ferdig med noe – med en arbeidsoppgave, med travle uker, vintermåneder, småbarnsfasen. Og så da, hva kommer etterpå, når vi er ferdige? Mer å gjøre ferdig. Men det er vi som er på lag med tidsånden, og som dermed har rett. For det skal jo være travelt å leve, vi har jo så mye vi skulle gjort! Det moderne livet krever effektivitet, levering, vi skal makse alt, til og med feriene. De som ikke henger med i de krappe svingene, faller utenfor.

– Jeg var i magen din i sted. Så ble jeg født, og jeg var så heldig at jeg fikk deg, er et av Vetles utsagn, forteller mor. 

Hun legger til:

– For den som lever i nuet, er fortid og framtid ubegripelige størrelser.

– Men du kommer for seint, Vetle! 

Jeg kjenner desperasjonen prikke i armer og bein, hodet koker. Sønnen min ser på meg med skrå øyne og fortsetter å kaste sokker opp i lufta og fange dem igjen med uforstyrret ro. 

– Slapp’a, mamma, svarer poden og drar på seg de siste plaggene i sitt helt eget tempo. 

Han klemmer meg grundig, lusker ubekymret ut av døra, tar et ektefølt farvel med katten, vinker til forbipasserende og lar seg på ingen måte stresse av skoleklokka som ringer i det fjerne. 

Det er en klassisk morgen i huset med den grønne døra. Jeg lukker meg lettet inne på hjemmekontoret og puster ut over kaffe­koppen. Vi greide det i dag også.