;

Et sted å høre til

Divin, Isaac og Dorkas har vært med i Fossum kirkes barnearbeid siden starten og trives godt med å være til stede både i menigheten de tilhører og å delta med skuespill på gudstjenester i Fossum kirke.

Norsk menighetsliv blir stadig mer flerkulturelt. Likevel er trenden at unge kristne med en tverrkulturell bakgrunn forsvinner ut av sine kristne fellesskap. Men der de får rom til å være med hele seg, drar de med seg nye inn i fellesskapet.

Tekst og foto Birgit Nersten Lopacki Publisert 10.12.2021

En lørdag i oktober haster en ung jente opp mot kirkebygget i rød teglstein rett ved Stovner kjøpesenter, der det yrer med liv denne ettermiddagen. I kirken er det fremdeles stille. Joyce Bempah har gått i Stovner, og nå Fossum kirke siden hun var fire-fem år gammel. Først på søndagsskolen, siden som tekstleser og nå som frivillig blant annet i barnearbeidet. 

Den barmhjertige samaritanen Isaac hjelper Divin som ble overfalt av røvere. Barna synes de lærer mer om bibelfortellingene når de dramatiserer dem.

Ikke lenge etter at Joyce åpner dørene til kirken, kommer tolv år gamle Dorkas inn. Vanligvis er de samlet fredag, men denne gangen ble det lørdag i stedet. Dorkas er den yngste av tre søsken som akkurat nå utgjør kjernen i det kristne barnearbeidet kirken har i samarbeid med migrantmenighetene som leier lokaler samme sted. Deretter kommer brødrene, først Isaac på 15 år og siden Divin som er 13. Dagen etter skal de delta med skuespill om den barm­hjertige samaritan på sammengudstjenesten, den flerkulturelle gudstjenesten i Fossum kirke. En gudstjeneste der mange av de liturgiske ­leddene er tatt bort for å gjøre liturgien enkel. Da kan de som ikke er så stødige i norsk, også henge med.

Før de går i gang med å øve, setter de fire seg på et rom og leser gjennom fortellingen. Eldste­mann Isaac er klar for dobbeltrollen både som skurk og den barmhjertige samaritan. På vei til kirkesalen, tar de en avstikker opp en etasje for å finne kostymer på et innholdsrikt lager med klær og rekvisita til ulike bibelfortellinger. 

Dorkas skal også ha en dobbeltrolle, som prest og mannen som eier herberget. Et esel i full størrelse på rullebrett står klar til bruk nederst i kirkesalen.

Flerkulturell satsing

Fossum kirke har i flere år jobbet aktivt med sitt flerkulturelle nærmiljø. Menigheten har leksehjelp en gang i uka, der det kan komme opp mot 100 barn, og et livssynsnøytralt tilbud til ungdom som trenger å være et sted. Også det har stor oppslutning. 

Det startet med en stor omorganisering av kirkene i Oslo mot slutten av 2012. I Groruddalen øst i Oslo, var medlemstallene synkende. En satsning på det flerkulturelle arbeidet i området, var et av grepene kirken gjorde. Ole Kristian Sand begynte som kapellan i Fossum, Stovner og Høybråten menighet i 2011 før omorganiseringen. Han ble migrantprest og fikk ansvaret for å følge opp den flerkulturelle satsningen, som rettet seg spesielt inn mot migrantmenig­hetene i området. En forundersøkelse ble gjort for å kartlegge behovene. 

– Alle migrantpastorene pekte på at de mistet ungdommene i 14-15-årsalderen. De ville gjerne ha hjelp med ungdomsarbeidet, forteller migrantpresten.

Erfaringen er at de unge kristne migrantungdommene, uansett menighetsbakgrunn, ofte trekker seg ut av menigheten de vokste opp i. Mye av bakgrunnen for det, både den gang prosjektet startet og nå, er spennet de står i som flerkulturelle. Barna er norske samtidig som de har foreldrenes kultur med seg. Flere av dem kan norsk bedre enn foreldrenes morsmål. 

(…)

Les hele hovedsaken om migrantungdom i kirken i Agenda 3:16 nr 8/2021. Vil du lese mer? Bli abonnent her.