Den livsviktige naturen
Alle vet noe om gevinsten av å bevege seg i skog og mark, enten det er å komme i form, puste inn frisk luft eller se vakre landskap. Men visste du at vi trenger naturen rett og slett for å være friske – at den reduserer stress og depresjon, og styrker trygghet og tilhørighet?
Tekst: Per Arne Gjerdi – Publisert 23.04.2021 (Denne saken stod på trykk i Agenda 3:16 nr 9/2018)
Det mest forbausende jeg oppdaget gjennom dette bokprosjektet, er hvor stor rolle naturen spiller for helsa vår. Alle kan kjenne på at det er godt å være i naturen, at man blir mindre stressa og at man til og med kan føle seg mer lykkelig der. Men jeg visste ikke at naturen hadde en sånn påvirkning på oss både fysisk og mentalt. Både puls, blodtrykk og stress går ned, og immunforsvaret styrkes, sier Åse Dragland, som har skrevet Slik påvirker naturen oss.
– I tillegg har du alt det mentale. I naturen går hjerne-bølgene våre ned på et alfanivå, som er det folk befinner seg på når de mediterer. Folk sier de føler tilfredshet og lykke i naturen. Noen sier at de finner mening i livet, og at det føles som om de er en del av noe større. Noen føler mestring, enten de går opp på en fjelltopp eller de spikker noe. Lista er lang over positive ting folk opplever i naturen.
«Vi trenger å være ute i det grønne for å komme i balanse»
Åse Dragland, som har skrevet Slik påvirker naturen oss
Bevegelse mot byene
– Du starter boken din med å beskrive vår bevegelse bort fra naturen, mot byene, og at det her har skjedd en rask utvikling?
– Ja, jeg er jo en representant for det selv. Jeg kommer fra en liten øy nordpå, men der kunne jeg ikke tenke meg å bli boende. Samtidig bor jeg nær naturen her i Trondheim og er flittig turgjenger i marka, sier Dragland.
Vi besøker henne hjemme i bydelen Tyholt, som ligger noen svinger og oppoverbakker sørøst for bysentrum. Det er viktig for henne at det er hage her, med trær og blomster, og en plen å gå på. I firemannsboligen er hun den desidert mest interesserte i hagen.
– Det skyldes nok litt oppveksten min med hagebruk på Grytøy utenfor Harstad, omgitt av sommerblomster og grønnsaker. Vi hadde også verdens nordligste planteskole, smiler hun.
– Jeg føler veldig glede med å så og prikle ut og dyrke mine egne planter.
Mindre aggresjon, mer trygghet
Åse Dragland har jobbet som forskningsjournalist i mer enn 20 år, og vært redaktør for forskningsmagasinet Gemini. De siste årene har hun skrevet de to bøkene Kroppen snakker og Kroppens skjulte intelligens.
Også hennes nyeste bok handler om kroppen, nærmere bestemt om hvor grunnleggende viktig naturen er for helse, tilfredshet og opplevelse av mening i livet. Det forskes nemlig mye i skjæringsfeltet helse og natur, på mange ulike felt.
For eksempel har forskere ved Cornell University i USA funnet ut at alt av sykdommer som går på hjerte, diabetes og psykiske lidelser er miljøbetinget.
– Forskning viser også at det er mindre aggresjon og kriminalitet i kommunale boliger som ligger i grønne omgivelser enn i kommunale boliger i bysentra. Det handler ikke minst om at folk går ut i det grønne og snakker sammen, og at det skaper trygghet og mindre risiko for aggressiv oppførsel, sier Dragland.
Hun minner om at godt voksne nordmenn har en felles erfaring: Vi har nærmest vokst opp utendørs. «Det var der vennene var. Der var løkka, skogen, fjæra, alle mulighetene og all moroa. Vi tilbrakte all tid på dagen – utenom måltidene – ute. Ingen voksne fulgte oss», skriver hun.
De siste 30-40 årene har situasjonen endret seg, fortsetter hun: «Barn har blitt institusjonaliserte og organiserte. De er i barnehage, SFO eller på skole. På ettermiddagene er timeplanene krysset av for fotball, ballett, turn og pianospilling. Og dataverdenen har i stor grad overtatt for naturrommet.»
Siste barn i skogen
En som særlig har vært opptatt av barnas forhold til naturen, er den amerikanske journalisten og forfatteren Richard Louv. Hans bok Last child in the woods fra 2005, der han undersøker forholdet mellom barn og natur – både historisk og i dag, ga startskuddet til en internasjonal bevegelse. Louv lanserte begrepet «nature-deficit disorder» (natur-underskudd-lidelse) for å beskrive mulige negative konsekvenser – både helsemessig og sosialt – når barn primært beveger seg innendørs, borte fra fysisk kontakt med den naturlige verden. Han viser til forskning som peker på oppmerksomhetsforstyrrelser, fedme, depre-sjon og dempet kreativitet som problemer forbundet med en natur-manglende barndom.
Åse Dragland refererer selv til Louv i sin bok.
– Louv skriver blant annet at mange barn kun leker innendørs, fordi det er der alle venner og stikkontakter befinner seg. Det er jo skremmende. Derfor stiller jeg også spørsmål i boka mi, om psykiske lidelser blant unge kan ha en sammenheng med dette, sier Dragland.
De yngste mest i naturen
Hun refererer til en norsk studie publisert i 2016, som viser at det er de yngste barna som er mest ute i naturen. Seks- og niåringer leker mer i skog og grøntområder enn ti- og tolvåringer. Det er også den yngste aldersgruppen som oftest deltar på turer til fots i skog og mark.
Margrethe Skår, en av dem som står bak studien, sier: «For bare 20-30 år siden var det mer logisk at tiåringer var mer ute enn seksåringer siden de mestrer mer og kan synes det er godt å komme seg litt bort fra huset. Nå ser vi at barns kontakt med naturen avtar med alderen; det er mye som er mer spennende enn å bygge hytte i skogen.»
For å holde oss friske
Å gå på tur eller vandre i naturen er kanskje den aktiviteten flest nordmenn kjenner til, minner Dragland om. Og mer enn før viser både erfaring og forskning at gevinsten av å bevege seg i naturen ikke bare handler om fysisk form, frisk luft og vakre landskaper. Vi trenger naturen rett og slett for å holde oss friske.
– Vi trenger å være ute i det grønne for å komme i balanse. Blant annet har forskere funnet ut at deler av hjernen slapper mye bedre av ute i naturen enn i byen. Hjernedeler der frykt, angst, grubling og depresjon ligger, får lavere aktivitet når man er i naturen. Finske forskere hevder at bare tjue minutters tur i en park, motvirker stress og depresjon. Derfor sier jeg til folk som ikke regner seg som naturelskere, at det skal ikke så mye til, sier Dragland.
– Sykehuspasienter som har utsikt til grøntområder, blir for eksempel fortere friske. Det samme gjelder folk i fengsel. De som har et vindu mot grønt, trenger generelt mindre helseoppfølging enn andre. Betydningen av planter på arbeidsplassen er et annet felt.
Forskningen entydig
– Det finnes i det hele tatt masse forskning som på ulike måter viser naturens betydning for helsa vår. Og det fantastiske er hvor entydig denne forskningen er. Derfor lurer jeg også på hvorfor ikke dette har vært løftet mer fram før, sier Dragland.
– Treningens og trimmingens betydning for å holde seg i form har vi hørt mye om. Men hvor ofte har vi hørt at grønne områder er grunnleggende viktig for helsa vår?
I forbindelse med bokprosjektet har Dragland ringt rundt til mange sykehjem for å høre hvordan de bruker hager terapeutisk eller i behandlingen av demente.
– Da forsto jeg at det handler veldig mye om økonomi, men også om tid, og at det avhenger av at det finnes personer som har interesse av emnet, sier hun.
Friluftssykehus
Dragland nevner i den forbindelse at det nå er etablert to friluftssykehus i Norge. Det første, ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, ble åpnet 8. juni i år. Det andre, ved Sørlandet Sykehus Kristiansand, åpnet bare en uke senere. I tillegg planlegges det friluftssykehus både ved Sykehuset Østfold Kalnes, St.Olavs Hospial i Trondheim og Sørlandet Sykehus i Arendal.
Friluftssykehusene er i praksis små hytter på rundt 50 kvadratmeter, med store vinduer, og plassert i naturterreng. De er behandlingsrom på dagtid, men også et sted der syke og pårørende kan trekke seg tilbake på kveldstid.
Stiftelsen Friluftssykehuset, som ble etablert i 2015, har som mål å bedre den helhetlige behandlingen ved opphold på sykehus. «Mestringsopplevelser, trygge medmenneskelige erfaringer og naturbaserte sanseinntrykk har en positiv innvirkning på sykdomsmestringen», står det i visjonen til stiftelsen, som sikter bredt og fremtidsrettet: «Vi jobber for at dette blir en ny norsk standard på alle norske sykehus og flere helseforetak, og at dette inspirerer utover landegrensene.»
Sykehuspasienter som har utsikt til grøntområder, blir for eksempel fortere friske.
Åse Dragland
To typer oppmerksomhet
– Du skriver også om stillhet, hvile og oppmerksomhet i sammenheng med natur?
– Ja, i dagens samfunn er vi nesten redd for stillhet, svarer Dragland.
– Blant annet ser vi at endel ungdom bare må ha lyd rundt seg. Stadig flere bruker mobilapper som tilbyr bakgrunnsstøy.
Forskere har funnet ut at vi mennesker bruker to typer oppmerksomhet:
– Den ene bruker vi i hverdagen, når en oppgave krever konsentrasjon og tilstedeværelse. En slik oppmerksomhet kan gjøre oss veldig slitne etter en stund. Men så har vi også en spontan oppmerksomhet som ikke krever noen anstrengelse. Den aktiveres i naturen, der vi bare kan reflektere over det som skjer, og bygge opp igjen den direkte oppmerksomheten, sier Dragland. I boken beskriver hun det slik:
«Naturlige omgivelser hjelper oss å få distanse til rutineaktiviteter og tanker. Skyer, solskinn og løv som beveger seg i vinden, holder på vår oppmerksomhet uten at vi anstrenger oss – og gir samtidig tilstrekkelige muligheter for hjernen å tenke på andre ting.»
By og grøntområder
Alt tyder på at vi blir stadig flere mennesker i byen. Dragland er opptatt av at både lokalpolitikere, byplanleggere og landskapsarkitekter har kunnskapen om naturens betydning for helsa vår, og sørger for at det er tilstrekkelig med grønt.
– Det holder ikke med en park her og der. Det må være mange små og store, og nært der folk bor. Forskere mener det bør være grøntområder ikke lenger enn ti minutter å gå fra der du bor, og at barn og eldre bør ha enda lettere tilgang, sier Åse Dragland.
Hun har latt boken sin munne ut i en utfordring:
«Naturen er ikke bare vakker. Den er grunnleggende viktig for helsen vår, for lykke og for tilfredshet. Dette bør igjen reflekteres både i utdanningssystemet, i behandling av fysisk og psykisk helse, i måten vi bygger infrastruktur og hus på – og i hvordan vi anlegger og beskytter grønne arealer i byene.»
