Mysteriet Maria
Utvalgt av Gud til å bære fram Guds evige ord i kjøtt og blod. Hvem var Jesu mor?
Av Ole Jacob Filtvedt,
Professor i Det nye testamente ved MF vitenskapelig høyskole
Publisert 15.12.2020 – Denne artikkelen stod først på trykk i Agenda 3:16 nr.12/2014.
«Født av en kvinne…» Paulus omtaler Jesu mor bare en gang, og da uten å gi henne noe navn: «Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven» (Gal 4,4). Her er Maria, hennes personlighet og livshistorie ikke tema – hun er bare relevant i den grad hun bidrar til å forankre Jesus til menneskehistorien. Men hvem denne kvinnen – eller egentlig jenta – var, hun som var blitt utvalgt av Gud til å bære frem hans sønn i tidens fylde, det sier ikke Paulus noe om.
Hvem er min mor?
Det er heller ikke slik at alle evangeliene gir oss stoff til å tegne noe portrett av Maria. I Matteusevangeliet er julefortellingen fortalt fra Josefs perspektiv. Om Maria derimot, denne jomfruen som på mystisk vis er blitt med barn, får vi høre veldig lite.
Markusevangeliet inneholder ingen beretning om Jesu fødsel, men forteller om en episode der folkemengden beskyldte Jesus for å være besatt av en uren ånd. Det står da at hans mor og søsken kom til stedet der Jesus var og sendte bud etter ham, og ba ham komme ut. Kanskje opplevde Maria det som pinlig at det gikk rykter om sønnen hennes?
Jesus viser ingen interesse for å gå ut for å møte familien som står utenfor, men sier isteden: «Hvem er min mor og mine søsken?» Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: «Se, her er min mor og mine søsken! For den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor» (Mark 3, 33–34). Spørsmålet «Hvem er min mor?» er altså retorisk ment fra Jesu side. Men for mange bibellesere vil det utvilsomt også være av interesse å spørre hvem Jesu kjødelige mor var, ikke bare hvem som billedlig sett tilhører Jesu familie. Om vi søker svar på det spørsmålet, er Lukasevangeliet stedet å gå til.
Vi må altså regne med at Jesus ble født av en ung, fattig jente.
Herrens tjenestekvinne
I Lukasevangeliet tegnes Josef og Maria som fromme jøder. Det står at de dro årlig til tempelet for å feire påske, at de lot Jesus omskjære på den åttende dag slik Moseloven fastsetter, og at de også dro til Jerusalem for å bære frem et offer i forbindelse med Jesu fødsel. Om dette offeret heter det at det bestod av et par turtelduer eller dueunger. Ideelt sett skulle de ha båret frem et får, men fattige fikk lov til å la det være med fugler. Vi aner med andre ord at Jesus kom fra relativt fattige kår.
På Jesu tid var det vanlig at unge jenter ble lovet bort allerede i tolvårsalderen. Vi må altså regne med at Jesus ble født av en ung, fattig jente, fra en lite ansett landsbygd i Galilea, langt fra det økonomiske, politiske og religiøse maktsenteret i Jerusalem.
Forbilde
Lukasevangeliet gir oss ikke bare interessante opplysninger om Jesu families sosiale status, men også et møte med Maria. Hun er påfallende fremtredende til kvinne å være, gitt datidens kulturelle forutsetninger. Det er hun som møter en engel, og som besøker slektningen Elisabeth, mor til døperen Johannes. Det er Maria som bryter ut i en teologisk dyptpløyende lovsang i møte med Elisabeth, og det er om Maria vi leser at hun tok vare på alt det gjeterne hadde sagt om Jesus og grunnet på det i sitt hjerte.
Når Jesus tas med til tempelet som barn, henvender Simeon seg til Maria med ordene: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt.» Og fortsetter «Også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd». Vi får her et glimt at den smerte Maria en dag vil måtte kjenne på. Endelig er det Maria som fremheves etter hendelsen der Jesus har vært i tempelet som tolvåring. Hun tok vare på alt dette i sitt hjerte. I dette blir hun et forbilde for alle troende, som senere i samme evangelium oppfordres til å ta vare på det ordet de hører i et godt og fint hjerte, så de med utholdenhet kan bære frukt (Luk 8, 15).
At hennes eksempel har relevans utover hennes egen levetid gir hun selv et vitnesbyrd om, når hun sier at alle slekter skal prise henne salig.
Generelt er Maria skildret på en slik måte at hun nærmest fremstår som en ideell representant for Guds folk, en som av sitt hjerte responderer på Guds frelseshandlinger slik hele folket burde ha respondert. Dette bidrar til å forklare hvorfor hun senere har blitt oppfattet som en slags personifisering av hva kirken er og bør være. At hennes eksempel har relevans utover hennes egen levetid gir hun selv et vitnesbyrd om, når hun sier at alle slekter skal prise henne salig.
Dette er din mor
I Johannesevangeliet er Jesu mor til stedet ved begynnelsen av hans virke i bryllupet i Kana og ved Jesu kors. Fra korset sier Jesus at Maria skal ta den disippel som Jesus elsket som sin sønn, og at han i sin tur skal ta henne til sin mor. Dette kan selvsagt leses på en måte som bare knytter dette til disse to bestemte personene, at Jesus ønsker å sørge for at hans mor ikke blir forlatt uten noen til å ha omsorg for henne. Men i kirkens historie er denne hendelsen gitt en dypere symbolverdi. I kraft av Jesu død på korset blir alle Jesu disipler til Jesu søsken, ikke bare ved at Jesus innlemmer oss i sitt forhold til sin himmelske far – men også ved at han setter oss i et forhold til sin egen mor. Så: Skal teksten tolkes symbolsk? Eller er det å lese ting inn i teksten som det ikke er dekning for?
Idet vi begynner å svare på disse spørsmålene, vikler vi oss inn i noen av de kontroversene som gjør at kristne i dag har veldig ulik oppfatning om Marias betydning for troen og kristenlivet. Maria ble på en spesiell måte delaktig i kristentroens største mysterium – at Gud ble menneske i kjøtt og blod. Og Maria selv er for mange blitt et mysterium, en kilde til både undring og uenighet.
Visste du at…
- Johannes Åpenbaring 12 har spilt en viktig rolle i utviklingen av tanken om at Maria er en slags «ny Eva» som gir opphav til en ny menneskehet, og at hun nå troner som himmeldronning?
- Konsilet i Efesos i år 431, som en del av en større diskusjon om hvorvidt Jesus var både sant menneske og sann Gud, slo fast at Maria kunne omtales som «Guds mor»?
- Maria er en gresk omskrivning av det vanlige jødiske jentenavnet Mirjam eller Marjam?
