På jakt etter den beste misjonsmodellen

Normisjon skiller seg fra flere misjonsorganisasjoner ved at de lar regioner og menigheter ta ansvar for enkelte misjonsprosjekter internasjonalt, i stedet for at alt styres fra sentralt hold i samarbeid med lokale medarbeidere i de enkelte land. Må ansvar delegeres lokalt i Norge for å få større misjonsengasjement? 

Tekst Kristin Wennemo Malmin

– Å delegere ansvaret til flere, fører til at jeg får et ekstra ledd å forholde meg til. Det er tungvint, sier Therese Glendrange, som er direktør for Normisjons arbeid i Mali og Senegal. 

Det er få regioner som har kompetanse på å drive et internasjonalt arbeid.

Therese Glendrange

(…)

Normisjons internasjonale leder ser et levende lokalt engasjement

Normisjons nye internasjonale leder, Tore Bjørsvik, tror at lokalt ansvar for internasjonale prosjekter kan utløse frivillighet og nye givere. Samtidig ser han en del utfordringer ved desentraliserte modeller.

(…)

NLM og Normisjon er to lutherske misjonsorganisasjoner som begge sender misjonærer til samarbeidsland ulike steder i verden. Nå erfarer han at Normisjon er ganske annerledes organisert enn NLM:  

– Strukturen i organisasjonene er opplagt forskjellig. I Normisjon er det flere enheter som ønsker å «ha hånda på rattet» når det gjelder internasjonalt arbeid. I NLM er det mindre rom for det. Der er sentralleddet i større grad premissleverandør, selvfølgelig med lokal forankring ute. Det gjør jo at det er flere hensyn å ta i Normisjon enn i NLM. Men det er en sannhet med modifikasjoner, for du finner sterke meningsbærere også i NLM, legger Bjørsvik til, og fortsetter:

– En annen forskjell er nok at Normisjon er mer prega av … kall det dynamiske, mer ad hock-prosjekter. Det at man i praksis ikke kjenner seg så bundet til langsiktige strategier i Normisjon, er både positivt og en ulempe. Normisjon kan gjøre store grep som ikke nødvendigvis er forankret i langsiktig strategi. Faren er forhastede beslutninger. 

Bjørsvik har generelt et inntrykk av at Normisjon er flinkere til å inkludere lokale initiativ og la mennesker kanalisere sitt engasjement gjennom organisasjonen, enn de er til å si nei.  

– Faren kan nok være at man ender opp med å bli en organisasjon som prøver å gjøre alt, men som ikke nødvendigvis er kompetent nok til å gjøre alt. Og som ikke er stor nok til å jobbe så bredt.

(…)

---

Denne teksten er et utdrag fra hovedsaken i Agenda 3:16 nr 7, 2020.
Les hele temasaken i papirutgaven! 
Er du ikke abonnent, kan du bestille abonnement her

---

---