Ny generalsekretær vil skape begeistring og fellesskap
Normisjons nye generalsekretær vil skape begeistring for det som skjer i organisasjonen både i Norge og i utlandet, og han har allerede klare tanker om hva han vil prioritere. – Men jeg er ingen solospiller, jeg er ikke god alene, sier Kjetil Vestel Haga.
Tekst og foto Kristin Wennemo Malmin
– Tenk å reise fra denne arbeidsplassen her.
Kjetil Vestel Haga står utenfor matsalen på Bibelskolen i Grimstad (BiG) og peker ut mot sjø, holmer og horisont. Han innrømmer at det er vemodig å måtte slutte som rektor når september er over. Ikke bare på grunn av de vakre omgivelsene og den fine utsikten. Han har likt arbeidsoppgavene svært godt.
Men rektoren dveler ikke lenge ved vemodet. Han peker mot skråningen nedenfor og sier:
– Her er det muligheter. Vi kan gjøre noe med den skråningen der. Og der nede på stranda, om vi hadde fått utvidet tomten, kunne vi kanskje ha bygget et sted for sjelesorg og veiledning?
I løpet av Kjetil Vestel Hagas tid som rektor ved bibelskolen har det skjedd mye. Ikke minst var han en av ildsjelene bak Normisjonshallen som ligger et steinkast nedenfor skolebyggene. Og at Norkirken Grimstad også flyttet hit, var han en av initiativtakerne til. Men skolelederen har ikke bare engasjert seg i bygg og videreutvikling av tomta. Han er blant annet kjent for å være flink til å se den enkelte student:
– Ikke visste jeg at en rektor kunne være så interessert i ALLE studentene på skolen. Ovenfra styrer han skolen med visjoner og drømmer, mens på «bakkeplan» tar han elevene med på båttur, kan tulle, trøste og le, forteller Juliane Holmedahl Stikbakke, tidligere elev ved BiG.
Foto: Kristin W. Malmin
Fulgte godt med på talene
Kjetil tar seg tid til å slå av en prat med noen av årets nye studenter når han viser vei fra uteplassen og inn til rektors kontor. Kjetil vokste opp i Mandal, der han bodde til han var 19 år. Men sørlandsdialekt har han ikke:
– Min mor er opprinnelig fra Bærum, men vi flyttet til Mandal da jeg var fem år, forklarer Kjetil.
Oppveksten i Mandal har han mye godt å si om – både hjemme og på bedehuset.
– Det var et flott miljø å vokse opp i. Å komme fra det sentrale Østlandet til det mer pietistiske Sørlandet var en overgang. Men for meg ble det en heldig kombinasjon.
Han fikk lov til å være med på varierte aktiviteter i ulike miljøer.
– Mamma og pappa gikk på bedehuset. Min far kom til tro – og han var genuint interessert i alt. Når jeg hadde vært på ungdomsklubben på bedehuset, spurte han hva de hadde talt om. Det førte til at jeg fulgte veldig godt med, slik at jeg kunne fortelle det videre til ham.
Jeg tror jeg hadde følt det som om du hadde slått bunnen ut av livet mitt om jeg ikke hadde hatt Jesus i livet. Han gir både retning og mening.
Kjetil Vestel Haga
Undervisning og ledertrening på bedehus og i Laget, og en rekke leirer gjennom oppveksten, fikk betydning for Kjetil. Gradvis tok han flere og flere utfordringer, og ble mer og mer bevisst sin kristne tro.
På spørsmål om hvorfor han er en kristen i dag, svarer Kjetil følgende:
– Jeg tror jeg hadde følt det som om du hadde slått bunnen ut av livet mitt om jeg ikke hadde hatt Jesus i livet. Han gir både retning og mening. Grunnmuren i livet er troen på Jesus.
Bønn og arbeid
Hver dag starter med bønn. Kjetil står gjerne opp klokken 05.25 og ber mens han går tur med hunden. Hver dag ber han om helse, glede og daglig brød. Med daglig brød mener han alt som trengs i hverdagen.
Da Kjetil og familien var i Ecuador for Normisjon i fire år, fikk han oppleve en større avhengighet av Gud enn han hadde gjort tidligere.
– Det var da jeg lærte å be, virkelig be. I møte med en annen kultur, opplever en både plusser og minuser. Da jeg var som mest frustrert, kunne jeg spørre – hvorfor sendte du oss hit, Gud? Men så begynte vi å be. Gjennom opplevelsen av å være helt hjelpeløs, opplevde jeg hvor viktig bønn og arbeid ble for meg. Det har fulgt meg siden.
Saken fortsetter under annonsen
Kjetil og familien hadde sin tjeneste på et luthersk bibelinstitutt, der ledertrening var en viktig oppgave. De startet blant annet Prosjekt Nehemja, som handler om teologisk opplæring og praktisk ledertrening der deltakerne startet og ledet småfellesskap i menighetene de tilhører.
– Flere av stipendiatene vi hadde på bibelskolen ble sendt til det teologiske seminaret SETELA i Bolivia, og kom tilbake som ledere. Det fikk stor betydning i kirkene, forteller Kjetil.
Jeg tror vi må arbeide mer med hvordan vi definerer oss i det norske kirkelandskapet.
Kjetil Vestel Haga
Krevende prosess
Over en oppslagstavle på kontoret henger et bilde med ordene «Wish it, dream it, do it».
– Når tenkte du for første gang at å bli generalsekretær i Normisjon – det er noe du vil?
Kjetil ler.
– Jeg husker en gang da jeg gikk på bibelskolen i Staffeldtsgate, at min lærer Peter Sandwall sa: «Når du blir førti, da er du generalsekretær i Indremisjonen.» Det trodde jeg jo ikke på, men jeg har aldri glemt det han sa. Jeg skjønner at jeg er godt kvalifisert når det gjelder bakgrunn og erfaring i organisasjonen, i alle fall. Men jeg hadde ikke planer om å søke, det var Jan Tore Hamnøy i rekrutteringsfirmaet som ringte og spurte om jeg ville begynne på en prosess, forteller Kjetil.
Det ble en krevende prosess der han måtte igjennom en rekke tester og samtaler midt under skoleavslutningsperioden før sommeren. Etter hvert kom den indre overbevisningen.
– Det å pendle til Oslo har inntil nå vært uaktuelt. Men i denne prosessen har jeg kommet fram til at dette er riktig å gjøre nå. Denne oppgaven er jeg motivert for.
– Hvordan kommer du til å forme stillingen?
– Det første jeg vil si er at jeg ønsker å skape begeistring i Normisjon for det som skjer ute
og hjemme. At vi får en felles begeistring – et vi – dette står vi sammen om. Der jeg har lykkes, er der jeg har fått med meg gode folk som har greie på det de holder på med. Det handler grunnleggende om forvaltning av talentene våre.
Kjetil forteller at han også ønsker å bruke tid på å reise rundt i Normisjon for å bli kjent og å knytte mennesker sammen.
Det viktigste for meg er ikke å plassere oss i forhold til Den norske kirke, men å stille spørsmålet om hvordan vi klokt forvalter ansvaret for fellesskapene i Normisjon.
Kjetil Vestel Haga
Ønsker flere menigheter
– Hva vil du endre på i Normisjon?
– Jeg håper vi kan lykkes på tre områder: Jeg er opptatt av skolene våre, og hvordan vi skal klare å koble dem sterkere inn i arbeidet vårt. Der ligger det en stor ressurs. Jeg er også opptatt av hvordan vi skal lykkes med å koble sammen det internasjonale arbeidet med det vi gjør her hjemme. Det tredje er at jeg ønsker en videre sterk vekst i fellesskaps- og menighetsbyggende arbeid her i Norge. Jeg tror vi må arbeide mer med hvordan vi definerer oss i det norske kirkelandskapet.
– Å bli et kirkesamfunn?
– I stedet for å si ja eller nei til det, la oss begynne et annet sted. Nå har vi 40 menigheter i Normisjon. Hva gjør Normisjon med det? Det spørsmålet må vi jobbe videre med.
– Mange menigheter i den norske kirke trenger jo Normisjonsfolk?
– Mange steder vil det fortsatt være flott å samarbeide med Den norske kirke, andre steder står vi for langt fra hverandre. Det viktigste for meg er ikke å plassere oss i forhold til Den norske kirke, men å stille spørsmålet om hvordan vi klokt forvalter ansvaret for fellesskapene i Normisjon.
LES OGSÅ: Normisjon jakter på den beste misjonsmodellen
Tydelig som leder
Når kollega ved bibelskolen, Marit Elisabeth Berling, blir spurt om å beskrive Kjetil med tre ord, svarer hun: Entusiastisk, kvalitetsbevisst og dedikert.
– Mange sier mye positivt om deg – hva er dine største utfordringer som leder?
– Noen ganger kan det som er en styrke, bli en svakhet. For eksempel er jeg noen ganger ganske utålmodig. Jeg vil gjerne ha kort vei fra visjon til virkelighet. Jeg kommer kanskje til å kjenne på en frustrasjon over at ting tar tid. Jeg kan også være … Kjetil tar en pause og tenker seg om før han fullfører setningen:
– Tydelig. Noen ganger for tydelig. Kombinasjonen av generalsekretærtittel og tydelighet, er ganske kraftige greier. Så jeg må være bevisst på at jeg ikke blir for tydelig når jeg skal ta opp ting som er krevende.
Hvis folk gjør en god jobb, er jeg tett på. Men hvis folk ikke gjør en god jobb, kommer jeg enda tettere på.
Kjetil Vestel Haga
Kjetil forteller at han har to grunnfølelser. Den første handler om begeistring. Den andre handler om sinne.
– Skal du få gjennomført krevende prosjekter, da kan sinne være en positiv drivkraft. Det er mye energi i sinne.
– Kan medarbeidere merke sinnet ditt?
– Jeg pleier å si det sånn: Hvis folk gjør en god jobb, er jeg tett på. Men hvis folk ikke gjør en god jobb, kommer jeg enda tettere på. Når noen ikke gjør det jeg forventer, kan jeg bli ganske krass. Jeg stiller ganske store krav til folk. Men jeg tror at det å stille tydelige krav kan kombineres med det å bli sett og fulgt opp.
Kjetil mener at han selv er ganske god til å ta tilbakemeldinger. Han er opptatt av tilbakemeldingskultur.
– Jeg setter pris på at folk gjør meg oppmerksom på mine blindsoner. Det trenger jeg for å være en god leder.
Jeg setter pris på at folk gjør meg oppmerksom på mine blindsoner. Det trenger jeg for å være en god leder.
Kjetil Vestel Haga
Blir lett revet med
– Hva gjør deg ekstra glad?
– Det kan være mye. Jeg er en livsnyter når det gjelder god mat og flotte naturopplevelser. Kontakt med familie og venner er viktig. Jeg er veldig glad i musikk, både å lytte til musikk og å synge selv. Båtliv. Å se på fotball, helst Premier League, nevner Kjetil, og fortsetter:
– Det jeg blir aller mest berørt av, er når jeg ser at noen griper evangeliet – og forstår hva Jesus har gjort. Det å se hvordan Guds ord og det kristne fellesskapet kan forvandle et menneskes liv.
– En venn av deg sier at du er lett å «gire opp», og at du kan bli med på ganske mye?
Kjetil ler igjen og nevner et eksempel:
– Etter å ha blitt inspirert av en god nabo, har jeg i år laget min første kjøkkenhage, og det har gått veldig bra. Jeg lar meg lett engasjere, men det kan også være en svakhet. Jeg må velge, jeg kan ikke bli med på alt. Heldigvis har jeg en god kone som gir meg råd.
Når det gjelder valget om å bli generalsekretær, får Kjetil full støtte fra sin livsledsager gjennom halve livet; Kristin Øfsdahl Haga.
– Hva tror du blir hans sterkeste egenskap som leder?
– Han er veldig flink til å kommunisere med andre mennesker, han er god til å begeistre og å få folk med på tankene sine. Han er uredd og tydelig. Sånne ledere vokser ikke på trær, svarer Kristin.
I mars i år rundet han 50. Det har gitt ham noe å tenke på.
– Det har fått meg til å tenke over hva jeg skal gjøre med resten av livet mitt, som har betydning. Det fulgte også med i valget om å bli generalsekretær.
Kjetil Vestel Haga påpeker at Normisjon som organisasjon står overfor en viktig fase fremover.
– Å fortsette å være her på bibelskolen hadde vært mer komfortabelt. Men da jeg ble 50, ble det viktig for meg å spørre meg selv om hva jeg nå skal gjøre av betydning ut fra den erfaringen jeg har samlet opp. Jeg ønsker å være med på å samle misjonsfolket, løfte Normisjon og la det bli en bærekraftig misjonsorganisasjon i mange tiår fremover.
Kjetil Vestel Haga (50)
- Gift med Kristin Øfsdahl Haga, to voksne barn
- Generalsekretær i Normisjon fra 1. oktober 2020
- Utdanning: Musikklinja ved Bibelskolen i Staffeldtsgate, teolog fra MF, ordinert prest, strategisk ledelse fra BI.
- Arbeidserfaring: Barne- og ungdomssekretær i Romerike Indremisjon, lærer ved Bibelskolen i Grimstad, misjonær i Ecuador (2005-2009), forsamlingsleder i Grimstad
- Normisjon, rektor ved Bibelskolen i Grimstad siden januar 2011
Dette portrettet stod på trykk i Agenda 3:16 nr 6, 2020.
Er du ikke abonnent, kan du bestille abonnement her