Kristendommen var en revolusjon

Alt vi i dag tar for gitt i vår vestlige verden, som likeverd, demokrati og menneskerettigheter, er det noe universelt som like gjerne kunne ha utviklet seg uten kristendommen? Tom Hollands svar er nei, og i sin nye bok Dominion utdyper han hvorfor.

Tekst: Per Arne Gjerdi, London

Den britiske historikeren har skrevet flere bøker om Romerriket og antikken, og ser tydelig hvilken revolusjon og forvandling som Jesus, evangeliene og Paulus’ brev brakte inn i en brutal og nådeløs verden.

Som barn var Tom Holland mye mer interessert i de store imperiene, enn han var i Bibelens fortellinger om Jesus og disiplene. Han lot seg begeistre av maktoppvisning, purpurkapper, ørnesymboler og hærtropper. Da Jesus ble ført frem for Pontius Pilatus, holdt han med sistnevnte, som var en glamorøs og mektig skikkelse.

Som historiker begynte han tidlig å skrive særlig om romerne, og om grekerne.

– Som voksen er din reaksjon på denne verden uunngåelig noe annerledes enn den er for et romantisk og naivt barn. Jeg ble stadig mer urolig etter hvert som jeg prøvde å komme på innsiden av romernes tankegang. De virket bare fremmede for meg.

11. september som bakteppe

Rubicon, den første boken Holland skrev, handlet om den romerske republikkens fall. Han skrev den med 11. september og opptakten til Irak-krigen i 2003 som bakteppe.

– Tanken var at Amerika og Roma på en måte var speil holdt opp mot hverandre. I dag tenker jeg ikke på samme måte at de er sammenlignbare. Det er en uberegnelig kløft mellom dem. Og det var derfor jeg ønsket å skrive Dominion, sier Holland om sin nye bok som har undertittelen The Making of the Western Mind.

Når han tenkte på Roma og ting som mennesker i den klassiske antikkens verden tok for gitt – hvorfor hadde det endret seg så grunnleggende? Det han fant ut var at i utgangspunktet går alt tilbake til kristendommen. Ikke bare når det gjelder etikk og moral, men i nesten alle aspekter av det vi tar for gitt i dag.

Reiste til Irak

Noe som satte fokus på dette for Holland, skjedde etter at han hadde fullført skrivingen av Dominion. Han var med å lage en dokumentarfilm, som innebar en reise til Irak.

– Vi dro til Sinjar, byen som ble tatt av Den islamske staten i 2014. Her holdt jesidiene til, og vi vet hva som skjedde med dem. Menn ble drept, mange ble henrettet, yngre kvinner ble tatt som slaver. Vi kom til Sinjar kort tid etter at byen var tatt tilbake av kurderne. IS var bare et par mil unna, forteller Holland. 

Å befinne seg i denne byen, der folk var blitt korsfestet, og der det fortsatt lå bein etter mennesker spredt på markene, gjorde et mer brutalt inntrykk enn det å lese et antall bøker om realitetene rundt korsfestelse hadde gjort, erfarte forfatteren.

Stor avgrunn åpnet seg

– Selv om det som hadde skjedd i Sinjar virket sjokkerende på meg, var dette noe som i den romerske verden og generelt i antikken ble tatt for gitt, at menn kunne bli torturert i hjel og kvinner kunne bli tatt som slaver, hvis de gjorde motstand mot en erobrende hær. Jeg kjente på virkeligheten, hensikten med korsfestelsen, og plutselig følte jeg denne store avgrunnen åpne seg foran meg, forteller Holland.

– For disse menneskene betydde korsfestelse noe helt annet enn det betydde for meg. For dem betydde det makt, terror og trusler, alt dette det også betydde for romerne. Å være på et sted der du kan tenkes å bli fanget av folk som ser på korsfestelse slik … Jeg kjente frykten for det på en måte jeg aldri hadde forstått og kjent på før.

I hjertet av kristendommen

Da Holland kom tilbake fra Irak, skrev han om igjen introduksjonen til Dominion, for å fokusere på korsfestelsen. Opplevelsen i Irak hadde gitt ham en ny forståelse av Paulus’ ord om at korset er en skandale og en snublestein for jødene, og en dårskap for alle andre.

– Jeg hadde forstått det intellektuelt, men nå følte jeg det gjennom hele meg, at det mest karakteristiske ved kristendommen, har sitt fokus i bildet av korset. I hjertet av kristendommen, og i vår sivilisasjon som er blitt formet av kristendommen, ligger korset, sier Holland.

 – Det kristendommen gjør, er at den gjør kjennetegnet på makt og trusler til et kjennetegn på det motsatte. Den sier at den korsfestede kan overvinne korsfesteren, offeret kan seire over overgriperen, og slaven kan triumfere over sin herre. (…)

Les hele intervjuet med Holland i papirutgaven av Agenda 3:16 nr 2, 2020. Bestill abonnement her.