Fra muslimsk tro til Jesustro
– Da Jesus fylte hjertet mitt, fikk jeg en ny storfamilie.
Tekst og foto: Birgit Nersten Lopacki Publisert i mars 2020
(…) Han kom til Norge som asylsøker i 2015.
– Jeg satt alene, gråt mye og tenkte på familien min og på hvorfor de ble drept, forteller han.
Gjennom asylmottaket han bodde på kom han til en psykolog som skrev ut tabletter og medisin så han skulle greie å sove litt. Psykologen sa også at det ville være godt for ham å ha kontakt med folk. Etter hvert fikk asylmottaket besøk av mennesker fra en menighet i nærheten. De inviterte ham og de andre med på språkkafé. Han kunne verken engelsk eller norsk, men en romkamerat som snakket engelsk lovet å hjelpe til med å oversette. Det var her trosreisen startet, reisen der håpløshet etter hvert skulle bli snudd til håp.
Drept i bombeangrep
Han vokste opp på landsbygda med foreldre og to yngre søstre i en region styrt av Taliban. Den eneste skolen han gikk på, var koranskolen. Der lærte de verken å lese eller skrive. Etter tre år ba han faren om å slippe koranskolen fordi det var så kjedelig. Han ville heller hjelpe til med familiens grønnsakshage. Taliban mislikte farens politiyrke, og en dag ble hjemmet deres utsatt for et bombeangrep.
(…)
Medvandreren
Da Torunn inviterte to enslige gutter fra det lokale asylmottaket på nyttårsfeiring, trodde hun ikke de ville komme. Men det gjorde de.
For over 20 år siden fikk Torunn et ord fra Jesaja: Sønnene dine kommer fra det fjerne, døtrene dine blir båret til deg. Den gang tenkte hun at det handlet om hjelpearbeidet hun og ektemannen hadde engasjert seg i på Balkan.
I 2015 kom flyktningestrømmen til Norge, og Torunn ble med som frivillig i menighetens språkkafé. Ordet fra Jesaja ofret hun ikke en tanke. Torunn er en av dem som har åpnet hjemmet sitt og fulgt mannen (ovenfor) i liv og tro de siste årene. Det startet med en invitasjon til nyttårsfeiring på årets siste dag i 2016.
Hvert år inviterer Torunn og ektemannen en del mennesker som ellers ville vært alene, hjem til seg på nyttårsfeiring. Som frivillig på språkkafeen visste hun godt hvem to kamerater fra asylmottaket var selv om det ikke var dem hun ble kjent med der. Ekteparet bestemte seg for å invitere guttene hjem til seg sammen med de andre på nyttårsaften.
– Jeg regnet egentlig ikke med at de ville komme til oss «gamle» folk, så da de ringte for å bli hentet, tenkte jeg kommer de? Og det gjorde guttene.
(…)
Er seg selv
Den kristne kvinnen er godt kjent med trosreisen begge mennene har gjort.
– Hvilke tanker har du gjort deg gjennom denne tiden og alt som har skjedd?
– Vi har sett at de faller til ro midt i frustrasjonen, det urolige og vanskelige. Den ene av dem var hard i ansiktet og preget av livet sitt. Men da han ble døpt, var det akkurat som om noe skjedde med ansiktet hans, det var fantastisk å se! Nå har han helt andre øyne.
(…)
– Hva har vært viktig for deg i møtet med disse to?
– Det viktigste har egentlig bare vært å være meg selv. Hvis de ikke kan se hvem Jesus er i livet mitt og i meg, så synes jeg det er vanskelig. Vi må jo leve det vi lærer, svarer Torunn.
Hun tror at noe av det som gjorde mest inntrykk på guttene, var at de fikk komme og være sammen med dem uten at noen krevde at de skulle blir kristne.
– De kunne komme som den de var.
(…)
Dette er et utdrag av en hovedsak om konvertitter. Hele artikkelen står på trykk i Agenda 3:16 nr 2, 2020. Se tilbud på abonnement her.
Relaterte artikler:
– Kulturelt krevende å konvertere
– Det handler om kristen nestekjærlighet