;

– Livet er for kort til å være negativ

– Hvis du ikke kan ta vare på deg selv, kan du heller ikke ta vare på de rundt deg, sier Sondre Mulongo Nystrøm. Foto: Birgit N. Lopacki

Sondre Mulongo Nystrøm tok seerne med storm i NRKs Stjernekamp sist høst. Nå er han aktuell både som finalist i Melodi Grand Prix og med debutalbumet Darkr Lyfe. Vågale valg og en depresjon har vært en del av veien dit.

Tekst og foto: Birgit Nersten Lopacki

Stjernekamp er over, men for artisten Sondrey, Sondre Mulongo Nystrøm, går det fremdeles slag i slag. 15. februar står han på scenen i Trondheim som en av de norske finalistene til Melodi Grand Prix (MGP). I mai lanserer han debutalbumet sitt Darkr Lyfe. Vi møter ham en grå, vindfull dag i januar utenfor Linderudsenteret på østkanten av Oslo. Ingen av oss hadde sjekket at det var åpent da vi avtalte intervjuet, men Sondre selv tok veien gjennom senteret før vi møttes og fant et sted vi kunne sitte. Da hadde han nylig opptrådt på MGPs første semifinale for å presentere en av de fem sangene som er direkte kvalifisert til finalen.

– Det var veldig artig! Selv om vi har fått direktebillett til finalen, var det nervepirrende. Jeg ville bevise hvorfor låta gikk direkte til finalen. Det var viktig for meg å prestere, jeg måtte vise at jeg fortsatt er i form, følte jeg.

Deprimert

«Brun og blid» ble Sondres varemerke i løpet av Stjernekamp der han stadig fikk høre hvor blid, varm og imøtekommende han var, og at dialekten hans understreket det.

– Da blir jeg en sånn brun og blid gudbrandsdøl, sa jeg. Ja, akkurat det, sa de andre.

Det var da artisten skjønte at dette ville han bruke, ikke minst fordi han så mye humor i det.

Det er ikke lenge siden Sondre jobbet seg gjennom en depresjon, noe han har snakket lite om fordi det har vært veldig sårbart. – Man føler seg litt uglesett når man sier man går i terapi, sier han.

«En brun og blid gudbrandsdøl» er også det første Sondre sier når han skal beskrive seg selv.  

Det er langt fra hele bildet. Det har vært tøffe tak i livet. Det han så langt ikke har snakket noe særlig om, er hvordan han i etterkant av deltagelsen i underholdningsprogrammet The Stream på TV2 høsten 2016, gikk inn i en depresjon som følge av utbrenthet.

– Det har vært veldig sårbart å prate om den delen før, men jeg føler det er på tide å snakke om den nå fordi jeg tror det er andre som kjenner seg igjen i det. Man føler seg litt uglesett når man sier at man går i terapi. Men jeg vil si at alle har godt av å gå i terapi der en annen nøytral person kan peke på ting ved deg som du trenger å se på nytt fra en annen vinkel og som gjør at du kan gjøre endringer som er bra for deg selv.

Sondre forteller om gode dager og svært dårlige dager.

– Det føltes som jeg var bipolar for det svingte så veldig; en dag hadde jeg det kjempebra og den neste kunne jeg være langt nede. Da ville jeg ikke gå ut eller spise, jeg ville bare ligge under dyna og ha det mørkt.

– Skjønte du selv at du trengte hjelp? – Nei, ikke i starten. Det var mamma som til slutt sa at jeg måtte prate med noen fordi hun var bekymret.

(…)

Mentor og bestevenn

Artisten har ikke lagt skjul på sin kristne tro.

– Jesus er en mentor og bestevenn som jeg alltid kan snakke med, en som er der for meg og som har gjort at selv om jeg gjør feil kan jeg alltid komme til ham og ting blir bedre. Jeg ser på ham som – han blir bestekompisen min. Spesielt når jeg kan sitte hjemme med kassegitaren og lovsynge. Det er da jeg føler meg mest sårbar sammen med Gud. Det er da jeg får påfyll.

Troen har hjulpet ham gjennom de tunge periodene og gitt ham et stabilt liv midt oppi alt.

– Det er en stor del av identiteten min.

(…)

Dette er et utdrag av et portrettintervju som står på trykk i Agenda 3:16 nr 1, 2020. Les hele intervjuet med artisten i papirutgaven! Bestill abonnement her.