Mollstemt og livsbejaende

Femten år etter debuten på det prestisjetunge plateselskapet ECM,
er jazzpianisten Tord Gustavsen og hans trio aktuell med albumetThe Other Side. Fortsatt mollstemt og livsbejaende, meditativt og svingende, og nå med salmer som «Kirken, den er et gammelt hus» i repertoaret.

Tekst og foto Per Arne Gjerdi

– Det har først og fremst vært enormt stimulerende og gode år, sier Tord Gustavsen om den musikalske reisen han har vært på siden det internasjonale gjennombruddet han fikk i tiden etter ECM-debuten med albumet Changing Places i 2003.

Pianisten, som fyller 48 i høst, har nettopp sluppet albumet The Other Side, sammen med sin trio – der Jarle Vespestad spiller trommer og Sigurd Hole kontrabass.  

 – Jeg har fått jobbe med de beste folkene jeg vet om. Jeg har fått lage musikk og blitt hørt. Det har for all del vært med masse slit og strev, og til tider full kontorjobb for å administrere og få det til å gå rundt. Jeg har jo også vært med på platesalgets kollaps, og de økonomiske følgene av den, forteller Tord. 

– Men grunnleggende har jeg fått fordype meg. Det er det viktigste. Det skjedde noe rundt den andre plateutgivelsen, The Ground, både åndelig og musikalsk. Noe som senere har blitt videreført og fordypet – i en organisk bevegelse, mer som en spiral enn lineær. 

– Hvordan?

– Jeg kommer alltid tilbake til det samme, men aldri på samme måte, og aldri på samme sted heller…Det har skjedd gjennom at jeg både har hatt stimulerende sideprosjekter, og utvidet ensemblet mitt fra trio til kvartett og kvintett. Og hele tiden jobbet med andre solister, eller vært med på andres prosjekter. 

Salmeskatten har alltid vært et grunnfjell for meg.

Tord Gustavsen

Åpen og utforskende

Blant sideprosjektene nevner han spesielt samarbeidene med Solveig Slettahjell, koret SKRUK og den iranske sangeren Mahsa Vahdat som viktige for ham. I tillegg har han hatt en rekke kapellmester- og kirkemusikeroppdrag.

Til sammen åtte album på ECM er det blitt. Tord ser en tydelig linje i det han gjort som komponist og musiker i løpet av disse årene.

– Det som skjedde i forbindelse med The Ground  i 2004 var en åpen og utforskende musisering kombinert med et hymne- og gospelaktig fundament i komposisjonene. Denne dobbelt-heten åpnet seg på en ny måte for meg, og er fremdeles grunnstoffet i måten jeg spiller på.

Teologisk reise

– For meg er all musikkopplevelse åndelig, sier Tord.

– Jeg kunne satt punktum der, og sagt at resten tilhører privatlivet. Men jeg synes det er interessant å si noe mer om det, fortsetter han. 

– Jeg har vokst opp med kirke, søndagsskole og misjonsforening, og har også spilt piano i de sammenhengene siden jeg var ung. Musikken har fulgt min reise også teologisk, sier Tord. 

I studietiden, da han leste psykologi og religionshistorie, ble Norges Kristelige Studentforbund viktig for ham, ja, en avgjørende grunn til at han ikke vendte ryggen til kirken.

– Rommene åpnet seg veldig, og jeg er takknemlig for at jeg ble møtt der, og fant veier som gjorde at jeg fortsatte å gå i kirken. Samtidig som de skråsikre dogmene faller, må man komme videre, musikalsk, personlig og åndelig. Den post-moderne relativismen, der man skjønner at alle har sin sannhet, ut fra sitt perspektiv, er ikke en nærende innsikt i lengden, mener Tord.

Den kristne tradisjon

– Så hvor går vi etter relativismen? Hvor nærer vi vårt behov for inderlighet og grenseoverskridende opplevelser, men også for grunnfjell og trygghet? Der har min musikalske og åndelige reise gått parallelt. Jeg har funnet en frimodighet til å stå i kraften av den kristne tradisjon, der nattverden og kirkens liturgi er blitt helt sentralt.

Arbeidet med en månedlig lysvesper i Sagene kirke i Oslo har i så måte vært viktig for ham. Her har jazzpianisten musikalsk ansvar for både liturgi, egne innslag og i duo med andre. Nylig gikk han også inn i en deltidsstilling som kantor. På Facebook beskrev han det blant annet slik: «Jeg har sagt ja til en jobb i den eldgamle, vakre og intime Tanum kirke i Bærum. Jeg trodde aldri jeg skulle ha en ‘ordentlig’ jobb – det er første gang i livet så langt. Og jeg synes fremdeles ting som timeregistrering, ferieplanlegging, kontorplass etc. er skikkelig eksotisk – for ikke å snakke om pensjonspoeng og lønn.»

Musikken berører

Tord får jevnlig respons fra mennesker som har vært på konsertene eller hørt platene hans, og vet selv som erfaren lytter mye om musikkens potensial til å berøre.

– Det er jo en intrikat vekselvirkning – mellom musikken objektivt sett og ens egen biografi og historie, og hvor man er akkurat når man hører musikken, sier han.

– Som musiker kan man ydmykt bare prøve å spille så ærlig og til stede som man kan, og så håpe at noen er åpne for det akkurat da. Det er ekstremt berørende å høre historier fra folk som har blitt møtt av musikken min, enten i sorgsituasjoner eller faser i livet da man trengte det. Jeg vet med meg selv de få albumene som fikk en slik funksjon for meg i avgjørende og vanskelige livsfaser, hvor sterkt det er. Men jeg kan aldri lage musikk strategisk for å berøre mennesker.

«Nest etter stillhet»

Han er i godt selskap på tyske ECM, som også har Jan Garbarek, Keith Jarrett og en rekke andre internasjonale jazznavn i sin stall. Plateselskapet med mottoet «Den vakreste lyden nest etter stillhet» ble startet i 1969 av Manfred Eicher, og 75-åringen er fortsatt er den visjonære produsenten som definerer ECMs særegne sound. 

– Det har formet meg på mange måter, sier Tord om samarbeidet med Manfred Eicher. 

– Manfred kan ha en fantastisk energi, og har på trioplatene noen ganger blitt som et fjerde medlem, fordi han identifiserer prosesser i musikken vi ikke merker så godt selv. 

Salmeskatten et grunnfjell

– Det er tydelig at du musikalsk ikke bare ser kirken og bedehuset som stedet du startet. Mellom tidsriktige låttitler på det nye albumet dukker for eksempel «Kirken, den er et gammelt hus» tidlig opp. Er det fordi den har betydd mye for deg?

– Har du tid til at jeg svarer, spør Tord og smiler.

– Det er så mye å si om det. Salmeskatten har alltid vært et grunnfjell for meg. Men det var først på kvartettplaten Extended Circle i 2014 at jeg eksplisitt tok med en salme på ECM, nemlig «Eg veit i himmerik ei borg». 

Salmene trioen spiller på The Other Side har kommet til ham på litt forskjellige måter, forteller han. 

Les resten av intervjuet i papirutgaven (nummer 9/2018).