Generasjon savnet

Skrevet av Birgit Nersten Lopacki

Over 50 og under 70. En gang foreldrene som kjørte sine barn hit og dit, som stilte opp i styrer, barne- og ungdomsarbeid, og satte sitt preg på menighets- og organisasjonsliv. I dag er de foreldregenerasjonen som forsvinner. Oversetterne og bindeleddet som har takket for seg. En etterspurt generasjon. En savnet generasjon.

Hvordan ser det ut å leve hele livet for Jesus? Hvem modellerer det for oss?  31 år gamle Live Fossen Gundersen savner foreldregenerasjonen i menighetene. Hun er selv felleskapsutvikler i Norkirken Tromsø, en forsamling med både unge og eldre, men svært få i mellomgenerasjonen. Eller foreldregenerasjonen.

– Vi har de unge voksne opp til 40 år. Så er det seniorene fra 65–70 år og oppover. Generasjonen mellom der mangler, sier hun. Det handler om å ha forbilder og noen som har gått foran. 

– Vi har mye å lære av seniorene som er 70 år eller mer. Samtidig har det vært en enorm utvikling fra de var på min alder den gang og frem til nå. Derfor kan det være vanskeligere å sammenligne min situasjon i dag med deres den gang. Min mors hverdag er mer lik den jeg har nå, sier den engasjerte menighetsarbeideren. 

– Vi trenger både noen å se opp til og noen som backer oss opp. Jeg opplever ikke at det har vært så mange av min foreldregenerasjon som har vært der og backa meg opp, vært et forbilde og gått foran. Jeg føler jeg må finne veien selv, og hvordan det ser ut å være disippel i min nåværende livssituasjon.

​

Hovedsaken kan du lese i nummer 11/2015.