;

Hjelp til å dø eller hjelp til å leve?

Illustrasjonsfoto

Skrevet av Kristin Wennemo Malmin

Bør et menneske få hjelp til å dø når smertene er store og livet virker uutholdelig å leve? Eller er det bedre å få livshjelp? Debatten om aktiv dødshjelp kommer med stadig større styrke i landet vårt.

Utdrag fra teksten:

Olav Magnus Fredheim er professor i anestesi og smertemedisin ved Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, og overlege ved Palliativt Senter på Akershus Universitetssykehus (AHUS). Han har flere års erfaring i å hjelpe mennesker til å møte døden på en best mulig måte, og har forsket på smertelindring.

Når den siste tiden nærmer seg, er de fleste opptatt av å ha sine nære og kjære til stede, forteller Olav Magnus Fredheim.

– Hva er mennesker opptatt av den siste tiden de har igjen å leve?
– Når den siste tiden nærmer seg, er mange opptatt av om de vil få god nok smertelindring, og god og omsorgs-full pleie. Mange er også opptatt av å «rydde» i livene sine. Det kan være alt fra å skrive testamente og ordne i papirer, til å prøve å gjenopprette skadede relasjoner. En del er også opptatt av de eksistensielle spørsmålene, hva som skjer etter døden. For de fleste er det viktig å ha sine nære og kjære til stede den siste tiden.

 Få ber om å få dø
– Hvor ofte opplever du at mennesker ber om å få slippe å leve – og få hjelp til å dø?
– Jeg opplever nok bare noen få ganger i året at pasienter eksplisitt ber om å bli tatt livet av. Det er enda sjeldnere at pasienter uttrykker et vedvarende ønske om dette. Ofte er slike uttalelser uttrykk for at situasjonen akkurat nå er uutholdelig, men når symptomer er lindret og pasienten har fått annen hjelp, kommer ønsket om å leve tilbake. 


Les hele saken i Agenda 3:16s papirutgave nummer 11/2016